Roar Solheim

Min elskede ektemann, og vår kjæreste pappa, bestefar, morfar, svigerfar, bror, svoger, svigersønn og onkel forlot oss etter lang tids kreftsykdom fredag 19. mars. Tapper til det siste, men sovnet til slutt fredfullt inn med sine nærmeste rundt seg. Igjen sitter vi med minner om den store showmannen som måtte gå av scenen så altfor tidlig. Mannen som sørget for musikk i hjemmet, og at alle jentene hans fikk øynene opp for Elvis i tidlig alder. Mannen som inntok scenen med den største selvfølgelighet - som sang Elvis-låter i Elvis-kostyme, som danset som en rockestjerne og var festens midtpunkt. Som plystret, nynnet og sang overalt og alltid. Den tidligere politimannen og Kripos-etterforskeren som til daglig jobbet med tøffe saker, men som på hjemmebane koblet ut med fotball, hester og spreke biler, og som elsket berg og dalbaner med futt i, turer på stranden, og solfylte familieferier til Italia. De kjære følgesvennene Alfa og Uno betydde mye de siste årene. Han var også veldig glad i barnebarna sine, og lyste opp hver gang de kom på besøk. Sorgen er bunnløs og altoppslukende. Samtidig er vi takknemlige for at du ikke lenger har det vondt. Du er høyt elsket, og vil bli dypt savnet. Vi vil ta deg med videre i hjertene våre og aldri glemme deg. You were always on my mind