Therese Bjørnset Jagedal
2017-08-12
Det er med stor sorg eg mottok beskjed om Thomas sin bortgang. Vi gjekk på Nordfjord Folkehøgskule ilag i 1995-96, og det var ett fantastisk år.
Vi hadde det så utrolig kjekt ilag,og fanteri var det mye av. Thomas var en ung mann med enormt mye humor og livslyst, og det lyste utav øynene hans når han planla noe gøy. Han var en man kunne snakke med, ha det gøy med,eller bare sitte i en krok helt stille,og ikke trengte å si ett ord, og alikavel føle seg veldig velkommen uansett når på døgnet man banket på døra.
Eg besøkte han ved ett par anledninger i Bergen,og det var aldri ett kjedelig øyeblikk. Eg kan se han for meg der han dansa rundt og sang til hvilken sang som helst,med ett stort glis og glans i øynene. Alltid ble man møtt med "hei kjære", og en stor bjørneklem.
Etter at han flyttet til Oslo,ble kontakten desverre mindre,mer spontane, og avstanden enorm. Men han har alltid vært i tankene mine,selv om kontakten ikke var der.
Det er vel når det er for sent,at man kunne ønske at man hadde vore der mer. Det gjør godt å se at han hadde så mangen gode venner rundt seg,han var så lett å bli glad i, han lyste opp alle rom han kom inn i.
Kjære Thomas, eg skal ta godt vare på alle minnene. Eg er evig takknemmelig for at eg fikk bli kjent med deg,du lyste opp mitt liv mye mer enn en gang,og eg er evig takknemmelig for deg og ditt vennskap. Du var unik,på alle måter, og du vil bli evig,høgt og sårt savnet. Hvil i fred,min kjære. Vi sees igjen til dans og Rock'n roll.