Håvard, du er en av de menneskene som har stått meg aller nærmest og betydd mest for meg og hvem jeg har blitt. Det er 25 år siden jeg så deg sist, men likevel er sorgen stor over at du er død. Du var snill, raus, omsorgsfull og full av kjærlighet, kreativitet og potensial. Et vakkert og godt menneske som dessverre hadde altfor mange vanskeligheter å stri med. Jeg vil alltid huske deg og alltid ha et hull i hjerte mitt der du engang var.
Takk for alt, kjæreste venn, jeg håper du har funnet fred nå.
Kjære Håvard
I 17 år var jeg så heldig å få være din beste venn. Du hadde utsøkt sans for farger, form og musikk samt en skrivekunst som var unik.
Vi reiste i Norge og Sverige sammen mange ganger i året der du så detaljer i by og bygd som du likte og tok med deg videre.
På dine lange reiser, spesielt til Egypt skrev du reisebrev så levende at jeg kunne se turen din gjennom dine ord.
Helgene på vår, sommer og høst var det båtene som skulle på vannet, da hadde du gjennom vinteren oppgradert båtene opp til 170 km/t med din innsikt i hvordan bygge og stabilisere en båt til å yte maksimalt. Noen var så maksimal at de sank etter at de hadde gått varm og motorrommet hadde tatt fyr. Da var det å ro ut i den lille gummibåten som var med, og dykke etter vraket, som var 40-50 cm lang, å lete til du fant den.
Du var der, hjalp meg med flytting, med bil, med PC, ved å lytte, noe du likte særdeles godt, du var der med din rolige væremåte, var der med dine vise ord, fine meninger og ett fantastisk hjerte for de du traff på din vei.
Å få bli kjent med deg var min store lykke i mitt liv.. Våre minne vil jeg alltid bære med meg som noe vakkert. slik du var som Håvard min kjære venn.
Without you, what is the good of living in this world in which you are only source of happiness
Without you the earth would seem less round and more will be my tears.