Informasjon

Arne Gunnar Berre

  • 18.12.1931 - 03.04.2018

Prestens minnetale - Arne Gunnar Berre

Minnetale for Arne Gunnar Berre  (Prest Espen Andreas Hasle) Arne Gunnar Berre ble født i Brooklyn, New York, 18. desember 1931. Han var enebarn, og allerede i 1935 gikk turen hjem til Norge. Hans far mente det var det beste stedet å oppdra barn.   De første ti årene tilbake i Norge bodde de i Vågå, før turen gikk til Steinkjer i 1945. På gymnaset i Steinkjer traff Arne Gerd – Lillege, som hadde kommet til Steinkjer med sin familie fra Nordstrand i Oslo. De ble et par i russetiden i 1952.   I Arne fikk Gerd en mann som i bryllupstalen lovte at han skulle ta vare på henne all sin tid.  Hun falt for de blå øynene og krøllene, og sa da vi snakket sammen at det var som om hun har vært forelsket hele livet. Hun husker ham som et klokt, godt menneske. Hun kunne snakke med Arne om alt, enten hun var stressa eller lei seg så tok han imot det hun hadde å fortelle. Arne var alltid støttende og positiv, og opptatt av å gjøre det beste for familien.   Etter gymnaset studerte Arne teknisk fysikk på NTH, og tok doktorgrad samme sted i 1957. Neste stopp var Bergen. Her arbeidet Arne som stipendiat ved Christian Mikkelsens institutt, før de i 1961 flyttet til Oslo, og Arne begynte å jobbe ved Standard Telefon og Kabelfabrikk på Økern.   Standard telefon og kabelfabrikk ble etter hvert til ITT, Alcatel og nå Nexans, og Arne jobbet i forskningsavdelingen der. Han var ekspert på, og var involvert i digitalisering og automatisering av utlegging av sjøkabler. Første prosjekt var et selvkjørende skip som la Skagerrak-kabelen mellom Norge og Danmark i 1975, og siden var han med på utlegging av  sjøkabler over hele kloden. Han jobbet i på Sicilia, Filipinene, i Kenya og Zanzibar, Vancouver og Mexico og la strømkabler og optisk fiber. De siste årene var Lillege med på reisene.   Gerd og Arne fikk tre sønner, Arne Jørgen, Jan Erik og Gunnar.   Arne var en av de første fedrene på den tiden som var med under fødselen, da guttene ble født. Som far var Arne en moderne mann og lagde gjerne mat hjemme.   De første årene i Oslo bodde de i Ekebergåsen, samtidig som de begynte å bygge på tomta i Rosendalsveien på Nordstrand, som hennes far hadde kjøpt før de flyttet til Steinkjer. I 1964 sto huset ferdig og de flyttet inn.   Som far husker sønnene Arne som en person du kunne stole på. De visste at han var der. Han var kunnskapsrik og hadde interesse for mange ting. Han var et levende leksikon man kunne spørre om alt mulig.   Som små sendte han dem på mange aktiviteter. Slalåm, sjakk og tennis. De fikk prøve ting, men det var aldri noe press.   Feriene var stort sett i Steinkjer hos besteforeldrene, men de fikk også turer til Nord-Norge og Danmark. Da fylte de opp bilen med telt på taket, 3 gutter og hund i baksetet og telt og dro av sted.   Arne var teknologisk interessert, de hadde kjemisett og stjernekikkert og de lærte å programmere lenge før IBM lanserte den første PCen.   Selv om Arne jobbet mye og tidvis var borte på reiser, prioriterte han tid til familien. Og når han kom hjem fra tur var det alltid med små gaver til gutta, enten det var mynter eller frimerker eller overraskelser fra stedet han hadde vært. Arne var opptatt av å være glad og fornøyd med det man hadde – og å bidra til å gjøre verden litt bedre.   Etter at Arne gikk av med pensjon har han holdt seg i aktivitet. De første årene jobbet han noe videre som selvstendig konsulent, men ellers gikk tiden med til tennis og å passe barnebarn.   I årene fra 1994 til 1999 fikk Arne og Lillege 7 barnebarn. Han var veldig glad i barnebarna og ønsket å følge de opp.  Han stilte alltid opp, uansett, som alt fra barnevakt og reservelærer til fotball-, sjakk-, og tennistrener.      Som guttunge i Vågå ble Arne kalt «Tigervill». Kanskje hadde han derfor en særlig evne til å følge opp og se aktive barnebarn.   På Nordstrand fant Arne seg godt til rette, og tok opp igjen tennisen fra Steinkjer. Resten av livet var han en aktiv tennisspiller, og engasjert medlem av Nordstrand tennisklubb.   I 2000 fikk Arne diagnostisert blodkreft. Han var positiv og tålmodig, og kom seg godt igjen. I 2010 fikk han fjernet en nyre – og da så det lenge mørkt ut etter en lungebetennelse, men også da kom han tilbake til livet. De siste årene forverret sykdommen seg. Han måtte amputere det ene benet, men tok det meste med stoisk ro. Takket være god hjelp fra Lillege kunne han bo hjemme. Det var det han ønsket. De fikk også god hjelp fra hjemmesykepleien og Fransiskushjelpen.   Arne Gunnar Berre døde hjemme i huset i Rosendalsveien den 3. april.    

Lenker

Hvis du har noe du ønsker å dele med andre på denne minnesiden, eller om du av andre anledninger ønsker å komme i kontakt med den som er ansvarlig for denne minnesiden, kontakter du: