Else Syse

  • Født: 29. august 1936
  • Død: 15. mars 2021

Til minne om mor

På vegne av min bror Christian og meg selv og hele familien: stor og varm takk til hver og én som har skrevet sitt navn, tent et lys eller skrevet noen ord her. Vi setter så stor pris på deres deltagelse.. Helst skulle alle ha vært takket personlig og enkeltvis, men vit -- alle sammen -- at vi er takknemlige. Sist uke la jeg, Elses yngste sønn Henrik, ut noen ord på Facebook, og jeg tillater meg å gjengi dem her, i fall noen skulle ha glede av å lese dem, som en hilsen fra oss i mors nærmeste familie: *** Vår datter Jenny sa til meg at, pappa, nå bør du skrive på Facebook. Jeg er jo så lite flink til det, men hun har rett i at dette er det riktig og viktig å dele, i sorgens og vemodets stund. Min og vår helt spesielle mor og svigermor, barnebarnas fine farmor og så manges gode familiemedlem og venn Else er nå gått bort. Hun døde rolig og fredfylt, med sin kjære bror Trond og hans Bjørg ved sin side, og med Bjørgs gode hånd trygt i sin. Vi fikk beskjed for bare en måned siden om at hun hadde en uhelbredelig leukemi. Siden det har hun fått være i det som har vært hennes hjem i over to år: St. Hanshjemmet (St. Hanshaugen Bo- og Omsorgssenter) i Colletts gate. Der er hun blitt godt tatt vare på av snille og dyktige ansatte, og vi har i hele denne siste tiden, tross Covid, fått besøke henne hver dag og hatt gode stunder. Hun var jo dement, men husket oss godt, gledet seg over minner om, og hilsener fra, venner og familie – selv om vi nok noen ganger måtte minne henne om hvem som var hvem – og uttrykte bare takknemlighet og godhet. Hun skjønte ikke helt bevisst hvor syk hun var, men alt hun sa, så lenge hun ennå orket å snakke, viste at hun var forberedt på den siste reisen. Mor var et spennende menneske: Hun var en stolt cand.philol. med tysk hovedfag og engelsk og fransk bifag. Hennes hovedoppgave omhandlet den tyske dikteren Heinrich Heine og hans verk «Bimini». Hun var lektor ved Oslo Handelsgymnasium og senere ved Økonomisk College og Høyskolen i Oslo og Akershus inntil 2003, og hun hadde mange gode kolleger og venner ved disse institusjonene. I tidligere år underviste hun ved Groruddalen skole og Hartvig Nissens skole, og hun elsket i det hele tatt å være lærer. Hun var den første valgte kvinnelige formannen (som det het den gang!) i Den konservative studenterforening (DKSF), og hun var aktiv i Oslo Høyre og også i en rekke andre organisasjoner og utvalg som hun satte stor pris på, herunder Akershus Slotts Venner og Nationaltheatrets Venner. I senere år var hun aktiv i Akersborg Rotary og var glad i fellesskapet der, og hun var jevnlig kirkegjenger med barn og barnebarn i Fagerborg kirke. Overfor alle hun fikk bli kjent med i disse sammenhenger, uttrykte hun takknemlighet og hengivenhet. Siden 1997 måtte hun leve uten sin kjære Jan, men hans minne og ånd var alltid med henne videre. Det var også minnet om hennes foreldre Ester og Kristoffer Walstad. Hun snakket mye om sin trygge oppvekst i Sarpsborg – en oppvekst som også ble dramatisk på grunn av krigen. Hennes kjærlighet til språket var velkjent for alle som kjente henne, og hun ble i senere år noe av en spesialist på Bjørnstjerne Bjørnsons lyrikk, som hun gjerne holdt foredrag om. Noe av det siste hun bevisst sa før hun ble stadig trettere og svakere, var noen linjer fra sitt favorittdikt av Bjørnson: «Elsk din neste, du kristensjel!» De siste dagene ble verdige og fine, uten smerter, takket være god lindring og dyktige hjelpere. Jeg var selv hos henne kort før hun døde (vi satt der mye på omgang), og min bror Christian fikk kommet hjem fra Stockholm og hatt en god stund med henne. Via personlige besøk, telefon og FaceTime var alle de syv barnebarna hun var så stolt av, trygt med i de siste dager – og vi takker alle som ga av sin tid og sin omtanke til henne, i disse dagene og tidligere. Nå er vi takknemlige for alt hun gav oss av visdom og godhet, for alle vennskap, for at hun ble så godt tatt vare på den siste tiden, og for at hun har fått fred etter et langt og innholdsrikt liv. Vi minnes henne med glede og lyser fred over hennes minne. Bisettelse blir fra fine Fagerborg kirke, som hun var så ofte i de senere årene, fredag 9. april kl. 13. Den blir dessverre for bare familie og noen inviterte i disse rare tider, og den begrensede plass gjør således at mange som burde ha vært der, ikke kan det. Det beklager vi. Men takket være Wang begravelsesbyrå blir seremonien «streamet», som det heter. Og vi skal finne mange andre måter å minnes henne på også i tiden som kommer.

Bilder


Hvis du har noe du ønsker å dele med andre på denne minnesiden, eller om du av andre anledninger ønsker å komme i kontakt med den som er ansvarlig for denne minnesiden, kontakter du: