John rakk akkurat å bli 90 år og spise sin egen vekt i marsipankake. John, Leica og jeg satt på senga på sykehjemmet med partyhatter og leste opp bursdagshilsnene han hadde fått før vi inntok store mengder kake. Selv om det bare er to måneder siden virker det uendelig lenge siden.
For ikke så lenge siden spurte jeg ham "Vet du hvem jeg er". Han svarte "Sist jeg sjekket var du Hilde". Det er noe av det siste han sa til meg før han ble alvorlig syk. Så selv om han hadde glemt mye, satt det igjen.
John har levd et langt og innholdsrikt liv med sydpolsekspedisjoner og Norad-jobbing i Afrika, han vokste opp på Bastøy og overvintret flere år i Antarktis. Han er kjendis innen amatørradioforeningen og kallenavnet hans LA1VC er kjent over hele verden. I alle fall hvis man skal tro alle brevene han fikk fra alt fra Japan til Canada. Nå har han logget av for denne gang, og kan endelig begi seg ut på sin siste ekspedisjon.
Hilde
John rakk akkurat å bli 90 år og spise sin egen vekt i marsipankake. John, Leica og jeg satt på senga på sykehjemmet med partyhatter og leste opp bursdagshilsnene han hadde fått før vi inntok store mengder kake. Selv om det bare er to måneder siden virker det uendelig lenge siden.
For ikke så lenge siden spurte jeg ham "Vet du hvem jeg er". Han svarte "Sist jeg sjekket var du Hilde". Det er noe av det siste han sa til meg før han ble alvorlig syk. Så selv om han hadde glemt mye, satt det igjen.
John har levd et langt og innholdsrikt liv med sydpolsekspedisjoner og Norad-jobbing i Afrika, han vokste opp på Bastøy og overvintret flere år i Antarktis. Han er kjendis innen amatørradioforeningen og kallenavnet hans LA1VC er kjent over hele verden. I alle fall hvis man skal tro alle brevene han fikk fra alt fra Japan til Canada. Nå har han logget av for denne gang, og kan endelig begi seg ut på sin siste ekspedisjon.
Hilde
LA1VC har logget av
John rakk akkurat å bli 90 år og spise sin egen vekt i marsipankake. John, Leica og jeg satt på senga på sykehjemmet med partyhatter og leste opp bursdagshilsnene han hadde fått før vi inntok store mengder kake. Selv om det bare er to måneder siden virker det uendelig lenge siden.
For ikke så lenge siden spurte jeg ham "Vet du hvem jeg er". Han svarte "Sist jeg sjekket var du Hilde". Det er noe av det siste han sa til meg før han ble alvorlig syk. Så selv om han hadde glemt mye, satt det igjen.
John har levd et langt og innholdsrikt liv med sydpolsekspedisjoner og Norad-jobbing i Afrika, han vokste opp på Bastøy og overvintret flere år i Antarktis. Han er kjendis innen amatørradioforeningen og kallenavnet hans LA1VC er kjent over hele verden. I alle fall hvis man skal tro alle brevene han fikk fra alt fra Japan til Canada. Nå har han logget av for denne gang, og kan endelig begi seg ut på sin siste ekspedisjon.
Hilde
John rakk akkurat å bli 90 år og spise sin egen vekt i marsipankake. John, Leica og jeg satt på senga på sykehjemmet med partyhatter og leste opp bursdagshilsnene han hadde fått før vi inntok store mengder kake. Selv om det bare er to måneder siden virker det uendelig lenge siden.
For ikke så lenge siden spurte jeg ham "Vet du hvem jeg er". Han svarte "Sist jeg sjekket var du Hilde". Det er noe av det siste han sa til meg før han ble alvorlig syk. Så selv om han hadde glemt mye, satt det igjen.
John har levd et langt og innholdsrikt liv med sydpolsekspedisjoner og Norad-jobbing i Afrika, han vokste opp på Bastøy og overvintret flere år i Antarktis. Han er kjendis innen amatørradioforeningen og kallenavnet hans LA1VC er kjent over hele verden. I alle fall hvis man skal tro alle brevene han fikk fra alt fra Japan til Canada. Nå har han logget av for denne gang, og kan endelig begi seg ut på sin siste ekspedisjon.
Hilde
Jg møtte John første gang I 1964 da jeg som fersk sjef for Gustav A Rings radiovirksomhet avlagte et besøk påTeleverkets laboratorium. På avdeling for typegodkjennelse var det John som styrte med stø hånd. Det ble mange besøk i årenes løp.
På et tidspunkt dukket John opp på min " radar" i egenskap av radioamatør, da han skulle til Bouvet-øya. Å få forbindelse med Bouvet var manges drøm og John stilte opp når han Ikke hadde andre oppgaver som hadde prioritet. I en periode var lørdags-sked med John et fast punkt I kalenderen. Det var mange som satte pris på at John tok seg tid til å kjøre amatørradio fra denne øde øy ! Det var hyggelig også å kunne ringe til hjemmet med ferske hilsener.
I nesten 20 år bodde jeg utenlands og så John igjen først da en felles venn og kollega døde og skulle begraves I Horten. Da inviterte John meg til å komme på besøk, noe som dessverre Ikke ble noe av før han var blitt svekket og hadde flyttet til sykehjemmet. Jeg er glad for at jeg fikk sett ham før det ble for sent.
RIP.
Takk, John, for tiden sammen i Televerket og i Post- og teletilsynet. Du var et helstøpt menneske og en fagmann det sto respekt av! Det var forresten du som ansatte meg i Post- og teletilsynet i sin tid. Jeg hadde vært ute av gamet noen år med jobb i Lyse kraft her i Rogaland.
Det var en interessant tur vi hadde sammen til Mosambique i 1998. Jeg minnes den med glede, spesielt da vi startet på reisen fra Oslo til Johannesburg. Jeg husker vi lurte på hvorfor de fleste andre passasjerene var så godt kledd. Forklaringen fikk vi da vi landet i Johannesburg med minus 2 på gradestokken. Jeg husker vi fikk oss en god latter!
Jeg minnes deg med glede, med din lune humor og gode replikk. Det er bare synd at avstanden mellom oss var så stor, slik at det ikke ble så mye vi så til hverandre i de senere årene. Jeg kommer til å savne deg og lyser fred over ditt minne.
Med vennlig hilsen
Kjære John, og kjære Hilde.
John var en av mine beste venner, og til tider min reservepappa!
Alltid der, fantastiske samtaler, og mye artig! I de siste årene ble det mye Kapteinkjekjeks m brunost.... morgen, middag og kvelds. Men når jeg kunne være hos John noen uker.. , mye deilig mat, og han likte det, et lite glass vin... toppers!
Emma og John var fantastiske mennesker. Tok i mot alle oss fra nord, inkluderte oss og ga oss kjærlighet!
Så kom Hilde, vidunderet, og John var ganske voksen da. Han stilte opp hundre prosent, han var så stolt!! Jeg var på Ormøya da!!
Jeg hadde en trygghet i å ha John. Jeg var utrolig glad i han, og jeg er glad for at jeg sa det til han flere ganger.
Så spennende med all polarhistorien, vi til og med kjente tranlukta av ei femti år gammel pingvinfjær!!!
John hadde mange tunge år på vei ut av dette livet, nå unner jeg han hvile.❤️Trine