Elisabeth Bonde

Vi holdt denne minnetalen i Kirken EVA: Siden vi ikke har noen minnesamling vil vi gjerne gi et kort riss av mors liv her. Det er mulig å se på livsløpet hennes på minst to helt ulike måter: På ett vis, var hun ekstremt flink til å tilpasse seg alt det som skjedde rundt henne og å gjøre det som til enhver tid var forventet, hun var en tradisjonell husmor plassert i et godt borgerlig miljø. Samtidig var livet hennes preget av at hun meget bevisst gjorde andre livsvalg enn det som ble lagt til rette for henne, og at hun hadde viljestyrke nok til å få gjennomført veldig mye av det hun ønsket seg. ASLAK: Mor og onkel Thor hadde sine første leveår på Tåsen. Etter noen år skilte mormor og morfar seg, og de to var uforsonlige gjennom hele livet. Det var så ille at om mor hadde vært hos den ene av dem, kunne hun aldri fortelle til den andre at hun hadde hatt det bra. Selv da Eva skulle besøke morfar på sykehjemmet, var det vanskelig for mor å fortelle mormor om det. Etter skilsmissen tok mormor med seg barna til Trondheim der hun kom fra. Hun hadde i utgangspunktet ingen inntekter, og tjente etterhvert litt penger på å spille piano til stumfilmene som ble vist på kinoen, og på å ha noen elever hjemme. Vi barna fikk alltid høre om en oppvekst i et småborgerlig miljø - illustrert ved at hun for all del ikke måtte ses i nærheten av vinmonopolet. Da Eva og kusine Elisabeth i voksen alder kom til henne i leiligheten i Trondheim med en polpose i hånden, var mormors første spørsmål: Var det noen som så dere EVA: Mor tok artium under krigen. For jentene i Trondheim var det status å finne seg en ingeniørstudent på NTH. Mor lyktes, og ble forlovet med en av dem, men så brøt hun forlovelsen til mormors store fortvilelse. Dette tror vi var mors opprør. Da hun flere år senere giftet seg med en journalist som attpåtil hadde vært sammen med en ballettdanserinne i forkant, ble mormor desto mer fortvilet. Far møtte hun i NTB, der mor fikk seg jobb som privatsekretær da sjefen hadde behov for en person med franskkunnskaper. Mor lærte seg fransk under et års langt opphold i Brussel der hun fikk sekretærjobb takket være at hennes far var agent i Norge for et belgisk stålselskap. ASLAK Mor og far giftet seg etter kort tids bekjentskap og de startet straks med familiebygging. Eva kom etter ni måneder. Det tok lang tid før jeg kom. En digresjon her er at mor, i følge forlover Bobbo, fikk et råd om å spise masse sjokolade for å bli gravid. Først etter nærmere syv år lyktes hun og vi er helt sikre på at hun fulgte rådet til punkt og prikke. Hun elsket sjokolade, is og krem hele livet. Da jeg kom var også byggingen av huset i Cappelensvei i gang. Det var et stort økonomisk løft, mange av vennene mente at de var alt for vågale. Det sies at far var optimisten, mens det var mor som var realisten, og ikke minst: Økonomisjefen. I hele mors og fars samliv var det hun som styrte hus og hjem. Mor gikk grundig til verks enten det dreide seg om selskapelighet eller å dyrke opp hagen. Da hun skulle ha selskap, dekket hun bordet mange dager i forveien, og hun tok to selskaper på en helg samme meny, samme oppdekning, men med nye mennesker. Nøyaktig oppført i notisboken hennes hvem som hadde hvem til bords og hva de fikk å spise. EVA: Det var ikke fullt så straight i den såkalte journalistblokka på Lambertseter der jeg levde mine første år. Der levde mor og far et hektisk og morsomt liv med journalist-mennene som ikke gjorde annet enn å jobbe og å feste og konene som fulgte godt med på selskapeligheten. Jeg husker ennå hvordan vi ungene i forskjellige aldre ble puttet i en leilighet, mens foreldrene våre festet i en annen. Mors og fars reisevirksomhet startet da vi var små . Da jeg var 1 år ble mor med far på reportasjereise i Europa og jeg ble etterlatt hos farmor og mormor. Allerede på den tiden tidlig på 1950-tallet - viser det seg at hun hadde en trang til å realisere seg selv, som må ha vært ganske uvanlig. Og da Aslak var under 1 år ble det nok en biltur gjennom Europa - denne gang 3 måneder. Og da ble jeg sendt til mormor i Trondheim for å gå skole der, mens Aslak ble hos farmor i Oslo. De hadde knapt med penger til å bygge hus, men på reise skulle de. Mor ville praktisere fransk og lære seg mer om europeisk kultur, far elsket å kjøre bil han hadde jo kjørt Rally Monte Carlo. Sett med dagens øyne høres dette spesielt ut, men Aslak og jeg har aldri sett på det som noe tegn på at hun satte seg selv foran oss. Det henger nok sammen med at mor var så veldig tilstede når hun var hjemme - og det var hun jo mesteparten av tiden. Dessuten hadde ikke den tidens bestemødre noen andre prosjekter enn å hjelpe familien. ASLAK Litt mer tidstypisk var mors vei inn i arbeidslivet. Med en gang jeg begynte på skolen, begynte hun som Oslo-guide for engelsk og franskspråklige turister. Hun gikk hundre prosent opp i jobben. Flere av turistene ble hun venn med for livet. En gang inviterte hun med seg en hel buss med turister hjem til huset i Cappelensvei. Deretter begynte hun å studere. Tok forberedende samtidig med Eva, og Cand. Mag (kalles bachelor i dag) samtidig med meg. Fagkretsen var kunsthistorie, fransk og engelsk. Hun fikk sekretærjobb i NUPI - Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Inntekt året rundt var nødvendig, fordi far da hadde funnet ut at han ville realisere sin drøm om å bli aviseier. Han kjøpte den ikke veldig kjente riksmålsavisen Frisprog. Vi har i den siste tiden lest brev som hun sendte til tante Herdis i Frankrike på den tiden, og nå ser vi at det ikke bare var vi barna som var skeptiske. Hun trodde heller aldri på det prosjektet og hun skjønte fra første stund at det ville bli kostbart. Men hun fant seg i det. Innså realitetene og tilpasset seg som best hun kunne. EVA: Både sekretærjobb og avisprosjekt tok brått slutt da far til alles forundring ble utnevnt til sjef for P2 i Trondheim. Både mor og far trodde det skulle bli bra for henne å komme tilbake til barndomsbyen, men for mor ble det vanskeligere enn ventet. Vennene fra den gangen var flyttet ut, hun fikk ikke jobb og far jobbet hardt med mye reising. Det sier mye om henne at hun på ganske kort tid klarte å skape seg et liv som hun etterhvert ble veldig fornøyd med. Med utgangspunkt i et lite og sjarmerende hus midt i byen skapte hun seg en rolle som gjestfri vertinne for alle fars kolleger og alle de andre folkene som de kom i kontakt med der oppe. Det er vel ikke til å komme forbi at hun trivdes godt med å være en del av fiffen i Trondheim og var glad for all festivitasen som fulgte med fars stilling. Hun var den fødte vertinne. Hun klarte å gjøre det hyggelig rundt seg, og hun elsket å trylle frem de lekreste retter. Da hun i tillegg fikk seg jobb som guide på Stiftsgården og som fransklærer på friundervisningen, ble livet i Trondheim etterhvert ordentlig godt. I ettertid betegnet hun den perioden som en av de beste i livet hennes. ASLAK Likevel var det ikke tvil om at de skulle flytte tilbake til Cappelens vei da fars jobb i Trondheim var ferdig. Formelt sett var de pensjonister, men far skrev stadig på nye ting, og mor satte i gang med nye prosjekter. Pensjonistuniversitetet, Seniorakademiet og diverse leseklubber i regi av Innerwheel. Hun ble leder flere av disse stedene og måtte gjøre ting som hun aldri hadde gjort før. Noe av det hun lærte seg forbausende tidlig var data, hun lå langt foran både far og de fleste av sine jevnaldrende. Da hun søkte om lån for å kjøpe leilighet i Nordsetergrenda, gjorde hun det selvfølgelig gjennom nettbanken, og hun fikk straks telefon fra en begeistret funksjonær som fortalte at hun var den eldste noensinne som hadde søkt om lånet på nettet. Internett gjorde det også mulig for henne å holde jevnlig kontakt med venninnen Bobbo i USA. EVA Hun flyttet til Nordsetergrenda noen år etter at far døde i 2003. Det var et valg hun var meget bevisst på. Igjen visste hun godt hva hun ville og hun fikk det gjennomført. Det hjalp godt på at jeg flyttet inn i huset, noe som gjorde både at huset ble i familien og at hun slapp å rydde. Da hun innredet sitt nye hjem, kunne hun plukke fra øverste hylle. I det hele tatt må vi kunne si at særlig far og også vi to stilte opp og lot henne ta rollen som familiens dirigent. Aslak husker mange bilturer i Oslo der far innimellom sine egne jobber kjørte rundt mens mor satt med en båndopptaker og trente seg på å fortelle om alle Oslos severdigheter på fransk og på engelsk. Kveld etter kveld. Samtidig inngikk far og mor i et godt arbeidsfellesskap. Det var fars jobber som ga henne de fleste reisemulighetene, men det var mor som forberedte alt med turene, ordnet det sosiale underveis og som laget fyldige referater og fotoalbum etterpå. ASLAK Så er spørsmålet: Hvordan var mor egentlig Hun ble fornærmet en gang da en journalist beskrev henne som flagrant. Akkurat hva som ligger i det ordet, er jeg ikke sikker på, men jeg tror det skulle beskrive den elegante selskapsdamen som elsket fest, var flink til å snakke om det meste, men hele tiden var litt på utsiden. Mange av de som har skrevet til oss i den siste tiden legger vekt på en annen side av mor. Hun var kunnskapsrik og klok, og en god samtalepartner. I det ligger det at hun var åpen, ganske fordomsfri og tydelig, og ikke minst i at hun var støttende. Hun var oppriktig interessert i andre mennesker og andres skjebner. Hun ble også mer og mer opptatt av slekten - det var hun som fikk arrangert slektsstevner i både hennes og fars familie. Jeg tror en av grunnene til at jeg var så glad i henne er at jeg i stadig større grad merket hvordan hun hele tiden arbeidet hardt for å gi seg selv og oss best mulig rammer rundt livene våre. Jeg ser henne for meg der hun ligger i bunnen av den lille ro- og seilbåten vår på Hornsjø - det lille fjellvannet der vi har hytte. Den hytta hadde hun et blandet forhold til. Hennes drøm var å komme tilbake til Lyngstua på Hankø der hun i barne- og ungdomstiden nøt sommeren og friheten på sommerstedet til tante Ruth og onkel Magne. Hun fikk aldri et slikt sted i voksen alder, men i bunn av båten hørte hun klukkingen og så bare himmelen - og det var akkurat som på Lyngstua. Hun bestemte seg for at det var bra nok. EVA Og det er med dette vi vil lyse fred over mors minne. Tusen takk for at du ga oss trygge og gode liv.

Det var trist å lese at deres mor har gått bort. Hun og Arne var nære og kjære venner av mor og far. Vi minnes Lis som en flott, humørfylt og positiv person. Vi lyser fred over hennes minne.

Kjære Elisabeth og Aslak Vår deltagelse i deres sorg etter at "tante" Liss har gått bort, Vi har mange gode minner fra "onkel" Arne og "tante" liss sine besøk både på Lunne og på Stuve i våre barneår.. Vi minnes også skiturer og besøk på hytta deres på Hornsjøen. Tante Eli minnes sitt søskenbarn Liss som også var en god venninne og omgangsvenn. Blomster blir sendt til Aslaks.adresse på mandag førstkommende. Med vennlig hilsen Eli Stuve Anne Karen Sveen Ragnhild og Lars Fredrik Stuve

Kjære snille Elisabeth, Jeg fikk gleden av å lære deg å kjenne da jeg jobbet i hjemmetjenesten. Du var alltid så søt og snill og vi hadde mange gode samtaler. Tenker på dine barn i denne tiden, som du var så glad i, og som jeg fikk gleden av å møte. Hvil i fred kjære Elisabeth. Stor klem fra Camilla

«Tante» Liss har en sentral plass i mine barndomsminner, og var god venninne for mor i nesten 70 år.

Det var trist å lese om deres mors bortgang Aslak og Eva. Hun og Arne var alltid så gode og vennlige med meg og min bror da vi vokste opp et steinkast unna. Vi minnes Liss som en solstråle - alltid veldig hjertelig og blid.