Arne Eivin Vold

Vi vil minnes Arne Eivin, som en «glad gutt»; alltid snill, sprudlende, morsom, ung til sinns, helhjertet engasjert og dedikert i alt han gjorde. Han var svært glad i familien sin, og han og Gerd hadde over 63 år sammen, og mange gode år med barn og senere barnebarn. Arne Eivin vokste opp i leilighet i Østerdalsgata på Vålerenga, og deretter i tomannsbolig i Bølersvingen. Han hadde en trygg og god barndom med mor, far og bror. Mor var kantinebestyrer på EGA og far var elektoringeniør på Siemens. Selv hadde han hele arbeidslivet sitt på Siemens som elektromontør – nesten 50 år. Allerede fra tidlig skolealder spilte han i skolekorpset, og en sterk glede og interesse for musikk varte hele livet. Hans musikksmak var bred, men spesielt likte han å lytte til jazz, og Amy Winehouse ble etter hvert en favoritt. Som voksen spilte han tuba i Russeløkka Janitsjar og senere i Grorud Seniorkorps, til han var over 80 år. Men som den ivrige og nysgjerrige mannen han var så holdt det ikke å spille ett instrument. Kjellerstuen i tomannsboligen på Bøler fungerte til tider som musikkrom og her lærte han seg å spille mange andre instrumenter også, bl.a. trekkspill, bass, tuba, banjo og saksofon. Han trivdes aller best når han kunne være ute og vedlikeholde hus og hage, og da han og Gerd tok over hans foreldres tomannsbolig på Bøler, utviklet han hagen til en prydhage der snøklokkene stikker hodet opp i april og de siste rosene holder stand langt utover høsten. Bærbuskene og epletrærne bærer tung utover sensommeren og det var med stor glede han gikk ned i hagen og spise bringebær rett fra busken. Farsslekten kom fra Fall i Søndre Land, og helt fra Arne Eivin var gutt, tilbrakte familien alle ferier på hytta ved Trevatn. På 60/70-tallet bygde Arne Eivin og Gerd sin egen hytte - «Røysa» - på tomten til foreldrene hans, og det ble mange fine ferier på Røysa med barn, barnebarn, slekten i bygda og venner som hadde hytte i samme område. Arne Eivin likte å være fysisk aktiv, og nysgjerrig som han var, prøvde han forskjellige fysiske utfordringer. Han trente klatring, roing, tennis, badminton og squash. Han trente ofte hardt og lenge, og det resulterte bl.a. i at han syklet Den store Styrkeprøven 10 ganger og Birkerbeinerrittet nesten tilsvarende antall ganger. Friluftsmannen Arne Eivin var ivrig på ski. I sin glede over å være fysisk aktiv og ute i naturen, ble det noen ganger litt mye for barn og barnebarn – hans engasjement, glede og iver over å få «slite seg ut» tente noen ganger lengselen i turfølget etter en god varm hytte og påskegodterier. På tross av at han de siste årene ble merket av Parkinson, beholdt han gleden ved å gå lange turer og å trene. De siste ukene tilbragte Arne Eivin på Ullevål sykehus og Økern Helsehus. Hans helse var da så redusert at han ikke lenger kunne være aktiv, og han uttrykte at han ikke var tilfreds med dette. Vi vil savne Arne Eivins skjeve smil og lune vesen, og minnes ham med glede. Vi lyser fred over hans minne. Familien