Svein Terje Strømsnes

Svein vokste opp i Ole Moes vei på Nordstrand med sine foreldre Ester Kristine (født Ugland) og Thomas Strømsnes og sine søsken Aud og Kjell. Hans mor var oppvokst på en stor gård Greipstad i Vest-Agder og hans far på Senja i Troms fylke og var vant med fiske. Svein hadde en god barndom og oppvekst i trygge omgivelser, noe han stadig snakket om og hvor glad han var i sin mor Ester. Hagen var stor med nok av boltreplass for 3 søsken og de hadde alle slags frukttrær og bærbusker og de dyrket grønnsaker og hadde gris og høner. Svein tok Realskolen, og gikk så i lære som buntmaker og jobbet i dette yrket i en periode. Svein var glad i kunst og i farger og lærte seg Serigrafifaget/Silketrykk og begynte å jobbe i reklamebransjen fra tidlig på 50-tallet. Som ung hadde hadde Svein mange venner både på Nordstrand og Ljan - både kunstnerspirer og idrettsgale. Nordstrand hadde et godt idrettsmiljø og som det naturtalentet han var ble han vel motatt. Svein var allsidig og drev med langrenn og skihopping, svømming, håndball og tennis. Han var glad i sjøen og reiste på seilturer med kamerater. Svein valgte håndballen og på 40-50 tallet fikk han oppleve en håndballkarriere. Han spilte for Nordstrand fra 40-tallet, og i årsberetningen fra Nordstrand idrettsforening for 1945 kan vi lese om det nye stortalentet Svein Strømsnes, og han ble kretsmester på juniorlaget og han ble toppscorer på herrelaget med 32 mål. Nordstrand ble Norgesmestere flere år på rad på 50-tallet. Svein kom inn på det Norske herrelandslaget i 1945, og disse årene med håndballen var en fin tid i hans liv. Da Svein var 12 år brøt krigen ut, og han husket godt da Nordstrand skole ble stengt (den ble åpnet igjen etter hvert). Han snakket mye om krigen og fortalte om tyskerne som banket på døren hjemme og ba om tjenester og mat. Han fortalte at han sammen med kamerater sprengte postkassene til de som var nasister rundt om i nabolaget. Svein tjenestegjorde i Tysklandsbriganden i Rendsburg i 1948 - i Brigade 491. Han likte å tjenesgjøre der og snakket ofte om denne perioden og han leste mye i krigsbøker «Norge i krig». Svein giftet seg med Anne-Lise i Nordstrand kirke i 1956 og de fikk to barn sammen - Annette i 1956 og Svein-Erik i 1961. Familien bodde i Svein sitt barndomshjem på Nordstrand i mange år og barna vokste opp i trygge og fine omgivelser og hadde sine besteforeldre i 1. etasje.. Svein og familien var glad i friluftliv og var flittige brukere av Østmarka og Oslofjorden. Svein trivdes i jobben i reklamebransjen med silketrykk og andre trykkmetoder og trykkfarger. Han var kreativ og hadde et lite verksted i hjemme i kjelleren - han laget fuglebur med TV-antenne og pipe og malte det i fine farger, og laget fine småbord med eget design med silketrykktrykkmetoden på overflaten med kobberetsing, også fine bilder med kobberetsing. Var det ikke 'utemøbler' når familien leide hytte ved sjøen om sommeren - ja da fant han alltid noe treverk, stubbe etc. - og vips ble det både bord og sitteplass. Svein likte å begeistre og skøye og var 'leken' helt frem til sin siste dag. På våren gjaldt det å finne et godt emne for å lage seljefløyte til barna - også å snekre krykker så man raget flere meter over bakken, og spille ball med barna. Han gikk ‘på hendene´ fra hagen og opp trappen og inn huset - dette til stor begeistring for alle barna i familien som prøvde å øve på det samme. Svein valgte å slutte i reklamebransjen og silketrykk på slutten av 70-tallet. Han hadde da i mange år vært utsatt for eksponering fra ulike helseskadelige kjemikalier/stoffer som ofte kan føre til helseplager. Dengang var det 'dårlig stell' med HMS og verneutstyr, avtrekk etc. i mange yrker og rundt om på arbeidsplasser. Han jobbet så i Securitas som vekter i noen år. Så fikk han jobb på Freia sjokoladefabrikk som lagermedarbeider hvor han trivdes og var frem til pensjoneringsalder - i tillegg hadde han tillitsverv som verneombud. I 1985 ble Svein og Anne-Lise skilt, og han kjøpte seg en koselig leielighet i nærheten av Østmarka og fortsatte med friluftsliv og samvær med barn og barnebarn. Livet 'buttet’ for Svein i perioder - noe som vel ikke er så uvanlig. Han opplevde helseplager og startet et møysommelig arbeid for å søke løsemiddelerstatning rundt slutten av 80-tallet. Arbeidsmiljøskaddes landsforening (A.L.F.) ble stiftet i 1986. Endelig ble denne gruppen arbeidstakere løftet frem og deres sak ble tatt på alvor i samfunnet. Svein holdt seg for seg selv i en periode på 2000-tallet - det var trist for hans nærmeste familie og alle var bekymret. Men så ‘var han tilbake igjen' som før og tilbrakte mye tid med sin familie. I 2013 døde Svein sin kjære sønn Svein-Erik bare 51 år gammel. Tapet av han var en stor sorg for alle i famiien. Svein flyttet til Nordseterhjemmet i februar 2019 og var da blitt 90 år. Han fikk to fine år der og trivdes godt og fikk ukentlig besøk fra familien. Dessverre falt Svein og brakk lårhalsen noen dager før julaften i 2020. Operasjonen gikk bra og han klarte å komme seg opp og gå igjen med hjelp, men det hele var en stor påkjenning og tok nok mye av hans siste krefter. Han som hadde vært såpass ‘lett til beins’ og kunne gå uten hjelpemidler, måtte nå ha hjelp for å bevege seg - alt ble mere slitsomt og han mistet noe av ‘gnisten’. Men han beholdt humøret sitt og skøyet til det siste. Svein fikk 92 år her på denne jord, og han kunne se seg tilbake på et langt liv med mye gode minner og fine opplevelser.