Aase Ellinor Poppe

Gode minner fra mange familiesammenkomster️

Hvil i fred, gode Aase 🌹

Tusen takk for alt, mormor. Du må ha vært tidenes barnevakt, for du var alltid der da vi vokste opp. Takk for at du lærte meg å gå, klagde på at sandwhichen må ha vært for hard da jeg mistet den første melketannen min, og fortalte meg om globelinjer da jeg begynte å gå med sminke. Og ikke minst takk du alltid tok det med et smil da jeg tømte sminkebordet ditt for å dekorere Niels. Jeg kommer til å savne deg!

Takk for alle fine minner. Det var alltid gøy når Boff tok frem lekemus! Et spesielt godt minne er når du skulle vise meg rundt i sentrum, og vi endte med å gå i timesvis. Verdens sprekeste mormor.

Hvil i fred verdens beste Mormor

Takk for livet og det du ga, kjære mor og fineste mormor

Kjære svigermor Aase, takk for de 27 årene jeg har kjent deg️ Du var en nydelig farmor for jentene, og en god og hjelpsom svigermor for meg, med barnepass, bærplukking, klesvask etc etc - tusen takk for mange gode stunder og enda flere gode minner. Hvil i fred kjære vakre snille Aase️.

Det er det lille kapellet midt inne på Vestre Gravlund som vil bli brukt for bisettelsen, tirsdag den 7.februar kl 14.

Vår mor kjempet inn i det siste. Hodet hennes hadde bestemt seg for at nå får det holde. Men kroppen hennes ville så avgjort hente det meste ut av denne 88 år lange reisen før hun på vei ut av den blå timen og like før sola steg opp til slutt måtte gi slipp. Hun var både vakker i sin framtoning og bekledning, flittig, humoristisk og med en nysgjerrighet på verden der ute som førte henne til flere år med innholdsrik utlendighet. Med årene kom hun hjem og ble både bestemor og hardtarbeinde men forble enslig livet ut. Vi kjenner på det sammensatte når hun nå har forlatt oss påny men denne gangen for godt. Både rastløshet og rotløshet preget mye av hennes reise som dette livet har representert. Tro om hun nå har funnet det hun har lett etter eller om roen har senket seg. Med takknemlighet men med et vemod forsvant hun brått ut av tiden. Vi skulle vel så gjerne ha sagt at vi visste mer om henne og hennes liv, men det var mye hun holdt tett til brystet og vi skulle gjerne ha kommet enda tettere på henne. For hennes godhet var synlig mens hennes historie og barndom forble bare antydet. Savnet er stort etter å få vite enda mer om hvem du var, men takknemligheten er også stor for hva du ga av deg selv. God tur videre på din reise, mor. Den er nok ikke slutt.

Takk for mange gode stunder i «Den rosa Stue» Hvil i fred kjære Aase Marit og Astrid