Sombat Phadsoon Haga

Kjære Noy <3 Du var et fyrverkeri av varme, humor, ærlighet og oppriktighet. Om du kanskje kunne være beskjeden utad, var du en skikkelig tøffing inni. Oppveksten din på 60-70-tallet ved grensen mellom Thailand og Laos var ingen dans på roser, men det har aldri vært noen bitterhet å spore - du valgte takknemlighet, positivitet og fred. Det er sjelden man møter noen som er såpass oppriktige uten noen agenda, annet enn omsorgen for folk rundt. Pappa har fortalt at hvis han var i dårlig humør, grep du bare tak i ham og begynte å danse med ham på stuegulvet; vals eller noen av de mange dansene du kunne. Det funket visst hver gang :) Da pappa skulle tøffe seg for kompisene med å vise at han fortsatt kunne svalestup, kom du stupende etter som ei kule og tok lett fra ham det momentet (noe han digget). At Alfred ble stappet full av helt ekstreme mengder godteri og is til enhver tid kunne kanskje være litt irriterende, men det kom jo fra et godt sted. Hehe. Du hadde et hjerte av gull, og vi kommer til å savne YouTube-filmene fra thailandske talentprogrammer, den litt hese, rå latteren din og det smittende smilet. Tenk at av alle mennesker i verden, var vi så heldige å få bli kjent med deg. Og du lever videre i minnene til stor og liten. Tusen takk <3