Per Hagerup Andresen

Hvil i fred, kjære Per.

Minneord for Per Hagerup Andresen Etter at Per gikk av med pensjon fra Kuben i 2021, fortsatte han som en mye brukt ringevikar for realfagsundervisningen på skolen vår helt frem til i høst. Andresen var en ekte realist av natur, full av kunnskap, men alltid nysgjerrig på å lære mer. Det er med sorg vi mottok melding om at han gikk bort 21. desember, få uker før sin 66-årsdag, 13. januar. Per hadde aner fra Troms, og brukte mye av sin tid på å ta vare på familiens feriested på Tjeldøya, sør for Harstad. I Oslo vokste han opp på Nordstrand og hadde sin skolegang fra Nordstrand barneskole, Nordseter ungdomsskole og Nordstrand Gymnas. Per holdt kontakt med mange av sine skolevenner og deltok villig på klassejubileer og russetreff i årene siden. Kampen for vaksiner engasjerte Per. Han kom gjennom et tøft møte med meslinger som 4-åring, men broren Geir var ikke like heldig da han i 1982 fikk samme sykdom. På en tid der 20-40 % fikk hjerneskade etter meslinger, opplevde Per at lillebroren holdt på å dø. Per ble sentral i livet til sin funksjonshemmede bror. Engasjementet for vaksine fulgte Per hele livet. Siden 1991 underviste per og gav videre av sin kunnskap. Ammerud ungdomsskole, Brannfjell skole og Eidsvoll vgs fikk nyte godt av Per. Han hadde også en vår som amanuensis ved Høgskolen i Nordland. I 1995 begynte han ved Sogn vgs. Siden Kubens etablering i 2013 fikk vi gode år sammen med Per. Vi har ikke tall på hvor mange elever som har vokst under Pers veiledning og undervisning, for han hadde en evne til å gjøre faget spennende og nært. Med sin lune og underfundige tone bidro han med et humoristisk blikk på tilværelsen, det være seg gjennom matematiske utregninger eller interessante navn og formuleringer. Full av godhet og med stort hjerte strakk Per seg alltid langt for å hjelpe både elever og kollegaer. Vi takker for minnene vi fikk dele med Per som kollega på Kuben. Hvil i fred. Axel Aubert, assisterende rektor Kjell Ove Hauge, rektor

Per har alltid vært der, fra vi gikk i musikalsk barnehage som 5-6 åringer og hele skoleløpet fra 1,-9.klasse og så gymnaset på Nordstrand. Og på alle re-unioner siden. Alltid trofast og trygg, og med særegen humor. Det var så gøy å snakke med Per sist gang vi møttes på 9c-klassefest, da han fortalte om hvordan han tøyset med elevene. Hvil i fred, Per. Deg glemmer vi aldri.

Takk for gode samtaler kjære kollega.

Kjære Per! Du har alltid vært en god venn og kollega seden du begynte på Sogn vgs. Du har alltid vært en gledesspreder med egenkomponerte vitser og gåter. Du hadde en fin "hobby" du visste alltid hvor mange dager, timer og prosent det var igjen av skoleåret. Du oppdaterte oss jevnlig. Vi glemmer deg aldri! Nina-Kristin og Stein .

Per og jeg vokste opp sammen mens vi lekte i skogen opp mot Midtåsen og mellom frukttrærne hjemme hos han. Langsomt ble vi mennesker. Per hadde sin egen stil, hele livet. Naturfaglinja på videregående åpnet realfagene for han, og litt overraskende valgte han å bruke sin grad til å undervise på yrkesfag. Først på Sogn, siden på Kuben. Ikke alltid de mest motiverte elevene. Men Per hadde sin egen stil, og var seg selv. Og det virket her. Han var en stayer. Det hadde han bruk for i møte med livet ellers, det var beundringsverdig. Urettferdig at han ikke fikk mer tid til sitt friluftsliv og sine lange somre i Tjeldsund. Vi tar lærdom av det og skal passe på å leve mens vi gjør det. Takk Per, for ditt vennskap, din kraft og alle minner.

Takk for godt vennskap i mange år