Gratulere med vel gjennomført liv, mamma!
Min kjære, fine, varme, strålende mamma og sjelevenn har «reist».
Det er veldig trist. Samtidig tror jeg det var tiden hennes.
Ja for det er en oppgave å komme ut av dette livet også, har jeg kommet til… Man skal inn i det og ut av det.
Sissel jobbet i mange år som psykolog på Mødrehygiene kontoret. Dette var på slutten av 60 tallet og på 70 og 80 tallet, midt i en nybrottstid. På Mødrehygienekontoret hadde de familiekontor hvor småbarnsforeldre kunne komme med barna sine og veie og måle dem, sjekke helse, osv... men de gjorde også mer, som på den tiden var omdiskutert... bl.a å spre seksualundervisning og veilede unge ugifte kvinner i bruk av prevensjon. Mødrehygienekontoret var en del av «Mot Dag» bevegelsen, og det var store foregangskvinner som Katti Anker Møller som startet det i 1924.
Min mor Sissel Eide hadde en helt nyopprettet stilling ved kontoret.
Hun tilbø unge par eller mødre med små barn (var ikke så vanlig med alenepappaer på den tiden ) noen å prate med inne på kontoret sitt om hverdagen og eventuelle utfordringer, hvis de trengte det. Og det var det mange som gjorde!
Jeg tør påstå hun var flink til å støtte folk i å finne ut om det fantes bedre måter å fungere sammen. F.eks om de kunne skape mer ekte kontakt i menneskelige møter. Og aller mest i å møte barnet sitt der hvor det var, utfra egne forutsetninger. Senere drev hun også familieterapi der.
Etter hvert gikk hun ut i privat praksis på slutten av sitt yrkesliv.
Hele barndommen min husker jeg at hun var levende opptatt av jobben sin, hun elsket den og brukte ofte ekstra tid om kvelden på å lese fagartikler osv. Da lederen for kontoret, Chris Bruusgård, gikk av med pensjon, tok hun en kort periode over som kontorets leder.
Jeg har vært heldig som fikk henne som mor. Hun tok meg på alvor og snakket masse med meg. Jeg var et elsket barn. Hun fulgte meg opp, støttet meg, ga meg masse respons... lærte meg å tenke og finne på løsninger selv. Vi hadde det fint sammen.
Hun kunne være oppfinnsom, morsom og uvøren, til tider bestemt, men var også en myk, søt, nær og varm mor. F.eks likte hun å høre å høre barns egne tanker med entusiasme og nysgjerrighet, og heller spørre dem hva de selv tenkte, enn å prakke på dem sine egne tanker. Hun var også tilhenger av forklare barn på en forståelig måte hvorfor det fantes regler f.eks. Selv om hun kom sliten fra jobb tok seg tid til å sette seg ned og forklare ordentlig.
Hun prøvde alltid å både være tro mot seg selv og samtidig se og høre andre. Ingen lett balansekunst.
Opprinnelig var hun fra Tromsø, hvor hennes far var meteorolog og bestyrer på meteorologisk institutt og forsket på nordlyset. Hun fikk med seg litt av forskerånden hans, og den nordnorske jordnærheten og humoren, før familien flyttet til Oslo i ca 1933. Et par drikkeviser hadde hun også lært, og de husket hun hele livet
Mamma ble dypt opprørt av å se noen bli urettferdig behandlet. Spesielt barn. Hun var alltid barnas venn.
Vi er mange som synes det er vemodig at Sissel nå «har gått ut av tiden». Både familie og slekt, vennegjengen fra Katedralskolen i Oslo og andre venner, kolleger og sikkert mange av klientene hennes.
For meg som datter er hun umistelig. Jeg vil savne henne enormt. Men etter hvert tror jeg sorgen vil gå over til glede over den store presangen hun har gitt meg gjennom sitt liv.
Etter bisettelsen blir det en minnestund på Bakkekroen for de som har lyst til å minnes Sissel.
Gratulere med vel gjennomført liv, mamma!
Min kjære, fine, varme, strålende mamma og sjelevenn har «reist».
Det er veldig trist. Samtidig tror jeg det var tiden hennes.
Ja for det er en oppgave å komme ut av dette livet også, har jeg kommet til… Man skal inn i det og ut av det.
Sissel jobbet i mange år som psykolog på Mødrehygiene kontoret. Dette var på slutten av 60 tallet og på 70 og 80 tallet, midt i en nybrottstid. På Mødrehygienekontoret hadde de familiekontor hvor småbarnsforeldre kunne komme med barna sine og veie og måle dem, sjekke helse, osv... men de gjorde også mer, som på den tiden var omdiskutert... bl.a å spre seksualundervisning og veilede unge ugifte kvinner i bruk av prevensjon. Mødrehygienekontoret var en del av «Mot Dag» bevegelsen, og det var store foregangskvinner som Katti Anker Møller som startet det i 1924.
Min mor Sissel Eide hadde en helt nyopprettet stilling ved kontoret.
Hun tilbø unge par eller mødre med små barn (var ikke så vanlig med alenepappaer på den tiden ) noen å prate med inne på kontoret sitt om hverdagen og eventuelle utfordringer, hvis de trengte det. Og det var det mange som gjorde!
Jeg tør påstå hun var flink til å støtte folk i å finne ut om det fantes bedre måter å fungere sammen. F.eks om de kunne skape mer ekte kontakt i menneskelige møter. Og aller mest i å møte barnet sitt der hvor det var, utfra egne forutsetninger. Senere drev hun også familieterapi der.
Etter hvert gikk hun ut i privat praksis på slutten av sitt yrkesliv.
Hele barndommen min husker jeg at hun var levende opptatt av jobben sin, hun elsket den og brukte ofte ekstra tid om kvelden på å lese fagartikler osv. Da lederen for kontoret, Chris Bruusgård, gikk av med pensjon, tok hun en kort periode over som kontorets leder.
Jeg har vært heldig som fikk henne som mor. Hun tok meg på alvor og snakket masse med meg. Jeg var et elsket barn. Hun fulgte meg opp, støttet meg, ga meg masse respons... lærte meg å tenke og finne på løsninger selv. Vi hadde det fint sammen.
Hun kunne være oppfinnsom, morsom og uvøren, til tider bestemt, men var også en myk, søt, nær og varm mor. F.eks likte hun å høre å høre barns egne tanker med entusiasme og nysgjerrighet, og heller spørre dem hva de selv tenkte, enn å prakke på dem sine egne tanker. Hun var også tilhenger av forklare barn på en forståelig måte hvorfor det fantes regler f.eks. Selv om hun kom sliten fra jobb tok seg tid til å sette seg ned og forklare ordentlig.
Hun prøvde alltid å både være tro mot seg selv og samtidig se og høre andre. Ingen lett balansekunst.
Opprinnelig var hun fra Tromsø, hvor hennes far var meteorolog og bestyrer på meteorologisk institutt og forsket på nordlyset. Hun fikk med seg litt av forskerånden hans, og den nordnorske jordnærheten og humoren, før familien flyttet til Oslo i ca 1933. Et par drikkeviser hadde hun også lært, og de husket hun hele livet
Mamma ble dypt opprørt av å se noen bli urettferdig behandlet. Spesielt barn. Hun var alltid barnas venn.
Vi er mange som synes det er vemodig at Sissel nå «har gått ut av tiden». Både familie og slekt, vennegjengen fra Katedralskolen i Oslo og andre venner, kolleger og sikkert mange av klientene hennes.
For meg som datter er hun umistelig. Jeg vil savne henne enormt. Men etter hvert tror jeg sorgen vil gå over til glede over den store presangen hun har gitt meg gjennom sitt liv.
Etter bisettelsen blir det en minnestund på Bakkekroen for de som har lyst til å minnes Sissel.
Til min varme, omtenksomme og strålende mamma.
Gratulere med vel gjennomført liv, mamma!
Min kjære, fine, varme, strålende mamma og sjelevenn har «reist».
Det er veldig trist. Samtidig tror jeg det var tiden hennes.
Ja for det er en oppgave å komme ut av dette livet også, har jeg kommet til… Man skal inn i det og ut av det.
Sissel jobbet i mange år som psykolog på Mødrehygiene kontoret. Dette var på slutten av 60 tallet og på 70 og 80 tallet, midt i en nybrottstid. På Mødrehygienekontoret hadde de familiekontor hvor småbarnsforeldre kunne komme med barna sine og veie og måle dem, sjekke helse, osv... men de gjorde også mer, som på den tiden var omdiskutert... bl.a å spre seksualundervisning og veilede unge ugifte kvinner i bruk av prevensjon. Mødrehygienekontoret var en del av «Mot Dag» bevegelsen, og det var store foregangskvinner som Katti Anker Møller som startet det i 1924.
Min mor Sissel Eide hadde en helt nyopprettet stilling ved kontoret.
Hun tilbø unge par eller mødre med små barn (var ikke så vanlig med alenepappaer på den tiden ) noen å prate med inne på kontoret sitt om hverdagen og eventuelle utfordringer, hvis de trengte det. Og det var det mange som gjorde!
Jeg tør påstå hun var flink til å støtte folk i å finne ut om det fantes bedre måter å fungere sammen. F.eks om de kunne skape mer ekte kontakt i menneskelige møter. Og aller mest i å møte barnet sitt der hvor det var, utfra egne forutsetninger. Senere drev hun også familieterapi der.
Etter hvert gikk hun ut i privat praksis på slutten av sitt yrkesliv.
Hele barndommen min husker jeg at hun var levende opptatt av jobben sin, hun elsket den og brukte ofte ekstra tid om kvelden på å lese fagartikler osv. Da lederen for kontoret, Chris Bruusgård, gikk av med pensjon, tok hun en kort periode over som kontorets leder.
Jeg har vært heldig som fikk henne som mor. Hun tok meg på alvor og snakket masse med meg. Jeg var et elsket barn. Hun fulgte meg opp, støttet meg, ga meg masse respons... lærte meg å tenke og finne på løsninger selv. Vi hadde det fint sammen.
Hun kunne være oppfinnsom, morsom og uvøren, til tider bestemt, men var også en myk, søt, nær og varm mor. F.eks likte hun å høre å høre barns egne tanker med entusiasme og nysgjerrighet, og heller spørre dem hva de selv tenkte, enn å prakke på dem sine egne tanker. Hun var også tilhenger av forklare barn på en forståelig måte hvorfor det fantes regler f.eks. Selv om hun kom sliten fra jobb tok seg tid til å sette seg ned og forklare ordentlig.
Hun prøvde alltid å både være tro mot seg selv og samtidig se og høre andre. Ingen lett balansekunst.
Opprinnelig var hun fra Tromsø, hvor hennes far var meteorolog og bestyrer på meteorologisk institutt og forsket på nordlyset. Hun fikk med seg litt av forskerånden hans, og den nordnorske jordnærheten og humoren, før familien flyttet til Oslo i ca 1933. Et par drikkeviser hadde hun også lært, og de husket hun hele livet
Mamma ble dypt opprørt av å se noen bli urettferdig behandlet. Spesielt barn. Hun var alltid barnas venn.
Vi er mange som synes det er vemodig at Sissel nå «har gått ut av tiden». Både familie og slekt, vennegjengen fra Katedralskolen i Oslo og andre venner, kolleger og sikkert mange av klientene hennes.
For meg som datter er hun umistelig. Jeg vil savne henne enormt. Men etter hvert tror jeg sorgen vil gå over til glede over den store presangen hun har gitt meg gjennom sitt liv.
Etter bisettelsen blir det en minnestund på Bakkekroen for de som har lyst til å minnes Sissel.
Gratulere med vel gjennomført liv, mamma!
Min kjære, fine, varme, strålende mamma og sjelevenn har «reist».
Det er veldig trist. Samtidig tror jeg det var tiden hennes.
Ja for det er en oppgave å komme ut av dette livet også, har jeg kommet til… Man skal inn i det og ut av det.
Sissel jobbet i mange år som psykolog på Mødrehygiene kontoret. Dette var på slutten av 60 tallet og på 70 og 80 tallet, midt i en nybrottstid. På Mødrehygienekontoret hadde de familiekontor hvor småbarnsforeldre kunne komme med barna sine og veie og måle dem, sjekke helse, osv... men de gjorde også mer, som på den tiden var omdiskutert... bl.a å spre seksualundervisning og veilede unge ugifte kvinner i bruk av prevensjon. Mødrehygienekontoret var en del av «Mot Dag» bevegelsen, og det var store foregangskvinner som Katti Anker Møller som startet det i 1924.
Min mor Sissel Eide hadde en helt nyopprettet stilling ved kontoret.
Hun tilbø unge par eller mødre med små barn (var ikke så vanlig med alenepappaer på den tiden ) noen å prate med inne på kontoret sitt om hverdagen og eventuelle utfordringer, hvis de trengte det. Og det var det mange som gjorde!
Jeg tør påstå hun var flink til å støtte folk i å finne ut om det fantes bedre måter å fungere sammen. F.eks om de kunne skape mer ekte kontakt i menneskelige møter. Og aller mest i å møte barnet sitt der hvor det var, utfra egne forutsetninger. Senere drev hun også familieterapi der.
Etter hvert gikk hun ut i privat praksis på slutten av sitt yrkesliv.
Hele barndommen min husker jeg at hun var levende opptatt av jobben sin, hun elsket den og brukte ofte ekstra tid om kvelden på å lese fagartikler osv. Da lederen for kontoret, Chris Bruusgård, gikk av med pensjon, tok hun en kort periode over som kontorets leder.
Jeg har vært heldig som fikk henne som mor. Hun tok meg på alvor og snakket masse med meg. Jeg var et elsket barn. Hun fulgte meg opp, støttet meg, ga meg masse respons... lærte meg å tenke og finne på løsninger selv. Vi hadde det fint sammen.
Hun kunne være oppfinnsom, morsom og uvøren, til tider bestemt, men var også en myk, søt, nær og varm mor. F.eks likte hun å høre å høre barns egne tanker med entusiasme og nysgjerrighet, og heller spørre dem hva de selv tenkte, enn å prakke på dem sine egne tanker. Hun var også tilhenger av forklare barn på en forståelig måte hvorfor det fantes regler f.eks. Selv om hun kom sliten fra jobb tok seg tid til å sette seg ned og forklare ordentlig.
Hun prøvde alltid å både være tro mot seg selv og samtidig se og høre andre. Ingen lett balansekunst.
Opprinnelig var hun fra Tromsø, hvor hennes far var meteorolog og bestyrer på meteorologisk institutt og forsket på nordlyset. Hun fikk med seg litt av forskerånden hans, og den nordnorske jordnærheten og humoren, før familien flyttet til Oslo i ca 1933. Et par drikkeviser hadde hun også lært, og de husket hun hele livet
Mamma ble dypt opprørt av å se noen bli urettferdig behandlet. Spesielt barn. Hun var alltid barnas venn.
Vi er mange som synes det er vemodig at Sissel nå «har gått ut av tiden». Både familie og slekt, vennegjengen fra Katedralskolen i Oslo og andre venner, kolleger og sikkert mange av klientene hennes.
For meg som datter er hun umistelig. Jeg vil savne henne enormt. Men etter hvert tror jeg sorgen vil gå over til glede over den store presangen hun har gitt meg gjennom sitt liv.
Etter bisettelsen blir det en minnestund på Bakkekroen for de som har lyst til å minnes Sissel.
Denne administrasjonsavgiften sikrer oppfølging av kjøpet til riktig florist. Den inkluderer godkjenning fra floristen og eventuelle påminnelser til floristen for å godkjenne bestillingen. Avgiften dekker også kundestøtte for blomsterkjøp.
Oslo lokalavdeling av Norsk psykologforening 2026-03-30
Kathleen og Trond 2026-03-30
Psykologforeningen 2026-03-30
Astrid Dessingthon 2026-03-29
The Wyfker Family
2026-03-28
Sissel was always a part of our family and much like a sister to our mom. Mom had such great stories of their times growing up as well as their trips together in recent times . It was such a nice visit when she came to the states! We will always remember Sissel with fondness.