Vår kjære umistelige sønn,bror, pappa,onkel og svoger
Kjære onkel, Krister, brorsan, gutten vår
Født 1977 ❤️
Jeg klarer ikke å forstå at du er borte. Det føles helt uvirkelig. Det gir ikke mening. En del av meg venter fortsatt på at du skal ringe eller sende melding, sånn som du alltid gjorde. Du var aldri mer enn én telefon unna, du var alltid der….. og nå er det bare stille. Og det gjør vondt.
Du var ikke bare en onkel for meg. Du var en jeg kunne komme til med alt, jeg visste jeg alltid kunne gå til. Du lyttet alltid, du brydde deg alltid, og du slapp meg aldri når jeg fortalte om hvor vanskelig jeg hadde det. Uansett hva det var, så stilte du opp. Du lyttet, ga råd, og støttet meg, og når det var no ekstremt tungt så sørget du for at jeg aldri var alene og ringte og sørger for at øy jeg skulle få hjelp, Du var en jeg virkelig stolte på, mer enn du sikkert visste helt uten tvil.
Du brydde deg om alle rundt deg, på en måte som er vanskelig å forklare, på ekte. Ikke bare med ord, men med alt du gjorde. Du hadde alltid tid, alltid plass, enten det var for besøk eller lange telefonsamtaler, så stilte du opp. Ingen betydde mer for deg enn familien, og spesielt oss barna. Det merket vi. Du fikk folk til å føle seg viktige.
Og samtidig… så var du den morsomste. Du tulla hele tiden, hadde alltid noe på lur, og den latteren din, jeg hører den fortsatt. Måten du sa ting med tulle-stemme på, alle vitsene dine… det var umulig å ikke le rundt deg. Det var alltid latter rundt deg, alltid glede og umulig å ikke le rundt deg.
Jeg kommer aldri til å glemme å tenker hele tiden på oss fire – meg, deg, Mia og Leah. Alle helgene hos deg, alle kveldene vi bare var sammen. Spill, tull, latter, og kos. Du tok alltid med PlayStation og spillene dine, og spesielt Goat Simulator… jeg ser fortsatt for meg deg, hvordan du fikk helt latterkrampe imens du spilte det. Det glemmer jeg aldri.
Og den sjokoladepizzaen fra Coop Extra på Tårnåsen… som Jeg, Mia og Leah testet, den var egentlig skikkelig kvalmende, men vi lo så mye. Det er så typisk oss. ble et minne jeg aldri kommer til å glemme.
Og de små tingene… som det du kalte «våt finger»da du tok fingeren din i munn og stappa drit kjapt i øret vårt mens du sa «VÅT FINGER»da vi var små. Jeg hadde gjort hva som helst for å oppleve det en gang til nå. Alle vitsene og alt tullet ditt, alle historiene dine, alt du fortalte om, og hvor mye du brydde deg, og hvor fort du svarte vis man trengte å snakke med noen. Det virker som små ting, men det er akkurat de tingene som betyr mest nå.
Du hadde alltid planer, alltid ideer, alltid noe du ville gjøre, og ha med oss på. Det var ingen andre ting du brydde deg mer om en familien uten tvil, du spurte hele tiden om det var noen som ville være med på ulike ting, alt fra å se på ting, dra på hytteturer, fisketurer til og spille og prøve nye ting og spill sammen som du hadde fått tak i eller kjøpt. Det var alltid glede rundt deg. Det var alltid liv. Det viktigste for deg var oss familien og spesielt vi som var yngre jeg husker godt du sa til meg «det viktigste er at dere som er yngre en meg blir godt tatt vare på og det ansvaret ligger ikke bare i foreldrene sitt ansvar men også i mitt ansvar».
Det er så urettferdig at du ble tatt fra oss så plutselig. Jeg var ikke klar for å miste deg, jeg blir aldri klar for det. Du hjalp meg virkelig å holde ut vær eneste dag, du som hadde så mye kunnskap om livet og hadde så mye å si om hvordan jeg skulle få det bedre. Nå er ikke du her til å hjelpe meg, jeg vet ikke hvordan jeg skal klare meg nå, jeg som har så mye med meg selv å sliter med å holde ut i livet hver dag. Det er så mye jeg ikke rakk å si til deg og det gjør så vondt å tenke på.
Nå er det bare et tomrom igjen. Et savn som er så stort at jeg ikke klarer å forklare det. Det gjør vondt å tenke på alt vi ikke får oppleve sammen, og alt jeg ikke rakk å si til deg.
Det føles så urettferdig. Du skulle vært her mye lenger.
Jeg savner deg mer enn ord kan beskrive.
Og jeg kommer aldri til å glemme deg.
Hvil i fred 💐🪦🕊️💔
Kjære onkel, Krister, brorsan, gutten vår
Født 1977 ❤️
Jeg klarer ikke å forstå at du er borte. Det føles helt uvirkelig. Det gir ikke mening. En del av meg venter fortsatt på at du skal ringe eller sende melding, sånn som du alltid gjorde. Du var aldri mer enn én telefon unna, du var alltid der….. og nå er det bare stille. Og det gjør vondt.
Du var ikke bare en onkel for meg. Du var en jeg kunne komme til med alt, jeg visste jeg alltid kunne gå til. Du lyttet alltid, du brydde deg alltid, og du slapp meg aldri når jeg fortalte om hvor vanskelig jeg hadde det. Uansett hva det var, så stilte du opp. Du lyttet, ga råd, og støttet meg, og når det var no ekstremt tungt så sørget du for at jeg aldri var alene og ringte og sørger for at øy jeg skulle få hjelp, Du var en jeg virkelig stolte på, mer enn du sikkert visste helt uten tvil.
Du brydde deg om alle rundt deg, på en måte som er vanskelig å forklare, på ekte. Ikke bare med ord, men med alt du gjorde. Du hadde alltid tid, alltid plass, enten det var for besøk eller lange telefonsamtaler, så stilte du opp. Ingen betydde mer for deg enn familien, og spesielt oss barna. Det merket vi. Du fikk folk til å føle seg viktige.
Og samtidig… så var du den morsomste. Du tulla hele tiden, hadde alltid noe på lur, og den latteren din, jeg hører den fortsatt. Måten du sa ting med tulle-stemme på, alle vitsene dine… det var umulig å ikke le rundt deg. Det var alltid latter rundt deg, alltid glede og umulig å ikke le rundt deg.
Jeg kommer aldri til å glemme å tenker hele tiden på oss fire – meg, deg, Mia og Leah. Alle helgene hos deg, alle kveldene vi bare var sammen. Spill, tull, latter, og kos. Du tok alltid med PlayStation og spillene dine, og spesielt Goat Simulator… jeg ser fortsatt for meg deg, hvordan du fikk helt latterkrampe imens du spilte det. Det glemmer jeg aldri.
Og den sjokoladepizzaen fra Coop Extra på Tårnåsen… som Jeg, Mia og Leah testet, den var egentlig skikkelig kvalmende, men vi lo så mye. Det er så typisk oss. ble et minne jeg aldri kommer til å glemme.
Og de små tingene… som det du kalte «våt finger»da du tok fingeren din i munn og stappa drit kjapt i øret vårt mens du sa «VÅT FINGER»da vi var små. Jeg hadde gjort hva som helst for å oppleve det en gang til nå. Alle vitsene og alt tullet ditt, alle historiene dine, alt du fortalte om, og hvor mye du brydde deg, og hvor fort du svarte vis man trengte å snakke med noen. Det virker som små ting, men det er akkurat de tingene som betyr mest nå.
Du hadde alltid planer, alltid ideer, alltid noe du ville gjøre, og ha med oss på. Det var ingen andre ting du brydde deg mer om en familien uten tvil, du spurte hele tiden om det var noen som ville være med på ulike ting, alt fra å se på ting, dra på hytteturer, fisketurer til og spille og prøve nye ting og spill sammen som du hadde fått tak i eller kjøpt. Det var alltid glede rundt deg. Det var alltid liv. Det viktigste for deg var oss familien og spesielt vi som var yngre jeg husker godt du sa til meg «det viktigste er at dere som er yngre en meg blir godt tatt vare på og det ansvaret ligger ikke bare i foreldrene sitt ansvar men også i mitt ansvar».
Det er så urettferdig at du ble tatt fra oss så plutselig. Jeg var ikke klar for å miste deg, jeg blir aldri klar for det. Du hjalp meg virkelig å holde ut vær eneste dag, du som hadde så mye kunnskap om livet og hadde så mye å si om hvordan jeg skulle få det bedre. Nå er ikke du her til å hjelpe meg, jeg vet ikke hvordan jeg skal klare meg nå, jeg som har så mye med meg selv å sliter med å holde ut i livet hver dag. Det er så mye jeg ikke rakk å si til deg og det gjør så vondt å tenke på.
Nå er det bare et tomrom igjen. Et savn som er så stort at jeg ikke klarer å forklare det. Det gjør vondt å tenke på alt vi ikke får oppleve sammen, og alt jeg ikke rakk å si til deg.
Det føles så urettferdig. Du skulle vært her mye lenger.
Jeg savner deg mer enn ord kan beskrive.
Og jeg kommer aldri til å glemme deg.
Hvil i fred 💐🪦🕊️💔
Vår kjære umistelige sønn,bror, pappa,onkel og svoger
Kjære onkel, Krister, brorsan, gutten vår
Født 1977 ❤️
Jeg klarer ikke å forstå at du er borte. Det føles helt uvirkelig. Det gir ikke mening. En del av meg venter fortsatt på at du skal ringe eller sende melding, sånn som du alltid gjorde. Du var aldri mer enn én telefon unna, du var alltid der….. og nå er det bare stille. Og det gjør vondt.
Du var ikke bare en onkel for meg. Du var en jeg kunne komme til med alt, jeg visste jeg alltid kunne gå til. Du lyttet alltid, du brydde deg alltid, og du slapp meg aldri når jeg fortalte om hvor vanskelig jeg hadde det. Uansett hva det var, så stilte du opp. Du lyttet, ga råd, og støttet meg, og når det var no ekstremt tungt så sørget du for at jeg aldri var alene og ringte og sørger for at øy jeg skulle få hjelp, Du var en jeg virkelig stolte på, mer enn du sikkert visste helt uten tvil.
Du brydde deg om alle rundt deg, på en måte som er vanskelig å forklare, på ekte. Ikke bare med ord, men med alt du gjorde. Du hadde alltid tid, alltid plass, enten det var for besøk eller lange telefonsamtaler, så stilte du opp. Ingen betydde mer for deg enn familien, og spesielt oss barna. Det merket vi. Du fikk folk til å føle seg viktige.
Og samtidig… så var du den morsomste. Du tulla hele tiden, hadde alltid noe på lur, og den latteren din, jeg hører den fortsatt. Måten du sa ting med tulle-stemme på, alle vitsene dine… det var umulig å ikke le rundt deg. Det var alltid latter rundt deg, alltid glede og umulig å ikke le rundt deg.
Jeg kommer aldri til å glemme å tenker hele tiden på oss fire – meg, deg, Mia og Leah. Alle helgene hos deg, alle kveldene vi bare var sammen. Spill, tull, latter, og kos. Du tok alltid med PlayStation og spillene dine, og spesielt Goat Simulator… jeg ser fortsatt for meg deg, hvordan du fikk helt latterkrampe imens du spilte det. Det glemmer jeg aldri.
Og den sjokoladepizzaen fra Coop Extra på Tårnåsen… som Jeg, Mia og Leah testet, den var egentlig skikkelig kvalmende, men vi lo så mye. Det er så typisk oss. ble et minne jeg aldri kommer til å glemme.
Og de små tingene… som det du kalte «våt finger»da du tok fingeren din i munn og stappa drit kjapt i øret vårt mens du sa «VÅT FINGER»da vi var små. Jeg hadde gjort hva som helst for å oppleve det en gang til nå. Alle vitsene og alt tullet ditt, alle historiene dine, alt du fortalte om, og hvor mye du brydde deg, og hvor fort du svarte vis man trengte å snakke med noen. Det virker som små ting, men det er akkurat de tingene som betyr mest nå.
Du hadde alltid planer, alltid ideer, alltid noe du ville gjøre, og ha med oss på. Det var ingen andre ting du brydde deg mer om en familien uten tvil, du spurte hele tiden om det var noen som ville være med på ulike ting, alt fra å se på ting, dra på hytteturer, fisketurer til og spille og prøve nye ting og spill sammen som du hadde fått tak i eller kjøpt. Det var alltid glede rundt deg. Det var alltid liv. Det viktigste for deg var oss familien og spesielt vi som var yngre jeg husker godt du sa til meg «det viktigste er at dere som er yngre en meg blir godt tatt vare på og det ansvaret ligger ikke bare i foreldrene sitt ansvar men også i mitt ansvar».
Det er så urettferdig at du ble tatt fra oss så plutselig. Jeg var ikke klar for å miste deg, jeg blir aldri klar for det. Du hjalp meg virkelig å holde ut vær eneste dag, du som hadde så mye kunnskap om livet og hadde så mye å si om hvordan jeg skulle få det bedre. Nå er ikke du her til å hjelpe meg, jeg vet ikke hvordan jeg skal klare meg nå, jeg som har så mye med meg selv å sliter med å holde ut i livet hver dag. Det er så mye jeg ikke rakk å si til deg og det gjør så vondt å tenke på.
Nå er det bare et tomrom igjen. Et savn som er så stort at jeg ikke klarer å forklare det. Det gjør vondt å tenke på alt vi ikke får oppleve sammen, og alt jeg ikke rakk å si til deg.
Det føles så urettferdig. Du skulle vært her mye lenger.
Jeg savner deg mer enn ord kan beskrive.
Og jeg kommer aldri til å glemme deg.
Hvil i fred 💐🪦🕊️💔
Kjære onkel, Krister, brorsan, gutten vår
Født 1977 ❤️
Jeg klarer ikke å forstå at du er borte. Det føles helt uvirkelig. Det gir ikke mening. En del av meg venter fortsatt på at du skal ringe eller sende melding, sånn som du alltid gjorde. Du var aldri mer enn én telefon unna, du var alltid der….. og nå er det bare stille. Og det gjør vondt.
Du var ikke bare en onkel for meg. Du var en jeg kunne komme til med alt, jeg visste jeg alltid kunne gå til. Du lyttet alltid, du brydde deg alltid, og du slapp meg aldri når jeg fortalte om hvor vanskelig jeg hadde det. Uansett hva det var, så stilte du opp. Du lyttet, ga råd, og støttet meg, og når det var no ekstremt tungt så sørget du for at jeg aldri var alene og ringte og sørger for at øy jeg skulle få hjelp, Du var en jeg virkelig stolte på, mer enn du sikkert visste helt uten tvil.
Du brydde deg om alle rundt deg, på en måte som er vanskelig å forklare, på ekte. Ikke bare med ord, men med alt du gjorde. Du hadde alltid tid, alltid plass, enten det var for besøk eller lange telefonsamtaler, så stilte du opp. Ingen betydde mer for deg enn familien, og spesielt oss barna. Det merket vi. Du fikk folk til å føle seg viktige.
Og samtidig… så var du den morsomste. Du tulla hele tiden, hadde alltid noe på lur, og den latteren din, jeg hører den fortsatt. Måten du sa ting med tulle-stemme på, alle vitsene dine… det var umulig å ikke le rundt deg. Det var alltid latter rundt deg, alltid glede og umulig å ikke le rundt deg.
Jeg kommer aldri til å glemme å tenker hele tiden på oss fire – meg, deg, Mia og Leah. Alle helgene hos deg, alle kveldene vi bare var sammen. Spill, tull, latter, og kos. Du tok alltid med PlayStation og spillene dine, og spesielt Goat Simulator… jeg ser fortsatt for meg deg, hvordan du fikk helt latterkrampe imens du spilte det. Det glemmer jeg aldri.
Og den sjokoladepizzaen fra Coop Extra på Tårnåsen… som Jeg, Mia og Leah testet, den var egentlig skikkelig kvalmende, men vi lo så mye. Det er så typisk oss. ble et minne jeg aldri kommer til å glemme.
Og de små tingene… som det du kalte «våt finger»da du tok fingeren din i munn og stappa drit kjapt i øret vårt mens du sa «VÅT FINGER»da vi var små. Jeg hadde gjort hva som helst for å oppleve det en gang til nå. Alle vitsene og alt tullet ditt, alle historiene dine, alt du fortalte om, og hvor mye du brydde deg, og hvor fort du svarte vis man trengte å snakke med noen. Det virker som små ting, men det er akkurat de tingene som betyr mest nå.
Du hadde alltid planer, alltid ideer, alltid noe du ville gjøre, og ha med oss på. Det var ingen andre ting du brydde deg mer om en familien uten tvil, du spurte hele tiden om det var noen som ville være med på ulike ting, alt fra å se på ting, dra på hytteturer, fisketurer til og spille og prøve nye ting og spill sammen som du hadde fått tak i eller kjøpt. Det var alltid glede rundt deg. Det var alltid liv. Det viktigste for deg var oss familien og spesielt vi som var yngre jeg husker godt du sa til meg «det viktigste er at dere som er yngre en meg blir godt tatt vare på og det ansvaret ligger ikke bare i foreldrene sitt ansvar men også i mitt ansvar».
Det er så urettferdig at du ble tatt fra oss så plutselig. Jeg var ikke klar for å miste deg, jeg blir aldri klar for det. Du hjalp meg virkelig å holde ut vær eneste dag, du som hadde så mye kunnskap om livet og hadde så mye å si om hvordan jeg skulle få det bedre. Nå er ikke du her til å hjelpe meg, jeg vet ikke hvordan jeg skal klare meg nå, jeg som har så mye med meg selv å sliter med å holde ut i livet hver dag. Det er så mye jeg ikke rakk å si til deg og det gjør så vondt å tenke på.
Nå er det bare et tomrom igjen. Et savn som er så stort at jeg ikke klarer å forklare det. Det gjør vondt å tenke på alt vi ikke får oppleve sammen, og alt jeg ikke rakk å si til deg.
Det føles så urettferdig. Du skulle vært her mye lenger.
Jeg savner deg mer enn ord kan beskrive.
Og jeg kommer aldri til å glemme deg.
Hvil i fred 💐🪦🕊️💔
Denne administrasjonsavgiften sikrer oppfølging av kjøpet til riktig florist. Den inkluderer godkjenning fra floristen og eventuelle påminnelser til floristen for å godkjenne bestillingen. Avgiften dekker også kundestøtte for blomsterkjøp.
Vil i fred pappa. Du gikk bort tidlig. De minnene jeg har med deg ksn ikke beskrives med ord. Du snakket mye om at du ville ta meg med på fisketur,men det rak vi aldri. En del av deg vil altid være i hjertet mitt. Du kalte meg altid prinsessa mi. Det kallenavnet glemmer jeg aldri. Elsker deg pappa så mye.💔😭🥺🥀