Tapet av en kjær venninne er trist og tungt.
Gunhild hentet meg på Landungsbrücken i Hamburg en dag i juni i 1970, og vi hadde en fantastisk sommer sammen på Sjømannskirken. Det var begynnelsen på et langt vennskap, med mange nyanser og felles opplevelser. Vi hadde en hyttetur en påske på Norefjell. Oppfølgeren av den turen var som forlover i bryllupet i Hamburg den 03.03.1973.
Det ble mange årlige hytteturer på hytten på Løken med bærplukking og soppsanking. Det ble også noen turer i Oslofjorden med seilbåten og tur til Hamburg for å oppsøke gamle jaktmarker.
Gunhild var en omsorgsperson - hun ville at alle skulle ha det bra. Hun ivaretok meg da jeg gikk på Spesiallærerhøyskolen i Oslo. Gode lapper på oppslagstavlen med "vil du komme og vaske klær og spise blåbær pai". Kunne det bli bedre
Gunhild var en mentor for meg når jeg ikke fikset strikkeoppskrifter. Det var bare å ringe og spørre - og fikk jeg det ikke til så fikset hun det med å strikke for meg. Vi var på hyggelige "håndarbeid- og ullturer" til Isle of Man og Ytre Hebridene sammen.
Gunhild har lært meg mye om hermetisering, baking og strikking. Og jeg lurer på hvem jeg skal spørre nå
Vi hadde mange og lange telefonsamtaler gjennom uken. Vi måtte oppsummere. Det vil jeg savne. Hun var ikke så interessert i å snakke om sykdommen men om hverdagslivet på Sinsen og i Bergen.
Jeg har lært mye av Gunhild. Hun har vært en god venn og jeg er takknemlig for hennes vennskap.
Borte er du, men likevel nær
Du var meg så inderlig kjær
Din godhet og styrke vil aldri bli glemt
Innerst i hjerte har jeg deg gjemt.
I takknemlighet. Takk til deg.
Evabritt
Kjære Gunhild
Jeg kom til Oslo som 23 åring, kjente nesten ingen - men bare etter 2 dager banket du på min dør. Det var 18. Mai 1985. Du ville at jeg skulle være med i KFUK speiderne på Sinsen.
Jeg ble med - og i 32 år har du vært en av mine næreste og kjæreste.
I gleder og sorg, i gode og onde dager - alltid var du der. Du var mitt ankerfeste. Alltid tilstede for andre. Ingen har gjort mer for meg enn det du gjorde - aldri kan jeg gjengjelde.
Jeg vet at du tror på et liv etter døden - og det senest forrige søndag snakket vi om det - du fryktet ikke døden, men ville gjerne ha vært her lengere. For guttene dine , og barnebarna, for meg og for mange andre av dine nære venner.
Jeg sørger - gråter mange tårer - jeg er så uendelig trist. Tomrommet etter deg er stort. Årene i speideren, alle strikkekvelder, keramikkmaling, bærplukking i hagen din, på hytta, i Nyskoga, lefsebaking, gode samtaler. alt du har lært meg , alt du har vært for meg.
De siste årene har vi hatt mye kontakt. Vi snakket mye om livet og døden. Så vondt det var å vite at du ikke kunne bli frisk igjen, men den evige opptimisten sa alltid at hun skulle bli 83. Jeg er glad for at jeg fikk fortalt deg hvor glad jeg er i deg. Det vet jeg at du visste..
Kjære kjære Gunhild - du har reist - men du vil alltid være her ❤️
I takknemlighet /Torunn
Takk for alle gode år !