Kjære Luca. Vi vil aldri ha noen som deg iblant oss igjen. Du er så fin og fantastisk. Takk!
Jeg mener møtte deg siste gangen på en kul café i Oslo sommeren 2016, som en gammel flamme. Jeg husker tilbake og minnes at du fortalte meg om problemene, som så tydelig rev deg vekk fra dette livet så alt for tidlig. Jeg fattet ikke alvoret i det du fortalte meg den gang,..
Den Luca jeg ble kjent med var en varm og kjærlig jente. Du hadde så mange lag med følelser at jeg tror aldri jeg hadde greid å bli kjent med de alle. Du var en av de mest klumsete jeg har truffet! Husker jeg var livredd for at du skulle kutte av deg fingrene når du kuttet opp paprika til taco! Jeg vil alltid huske deg som det sårbare, klumsete, myke, kjærlige mennesket med den kuleste, feteste, kunstneriske utstrålingen. Jeg takker for at jeg fikk kjenne deg og du skal alltid være med i kamel-baggen fra Marokko jeg fikk av deg i gave. Jeg kondolerer til familie og venner. Luca Skywalker vil for evig vandre videre på stjernehimmelen!
Mads
Oh you could speak in softest tone slightly husky slightly song eloquent and fluid words pronounced so well like sound of bell. Or you could be the loudest of them all . Could hear you well in crowded hall above the waterfall your voice. would cut right through the water noise. your laughter loud and unashamed in frequencies humour untamed. the funny side of life so clear to something's normal to you were queer. we hear you in our memories as in the eyes of soul that see's .and in our hearts we hear you tell.. that you will always wish as well .all the tears we cried for you indeed .Are in the gardens of for ever freed. you were raucous you were mad, you were joyful and you were sad, you are the one and only you ,remembered in your turquoise blue.
Kjære, kjære Luca!
Første gang vi møttes var i en bokhandel nede i Oslo sentrum Du var liten, kanskje tre år Rasende! Hylte av full kraft! Kroppen stod i en bue, så sint var du, og det så ut som du kunne seilt til værs om ikke selene i trillevogna hadde holdt deg tilbake. Du gjorde veldig inntrykk! Jeg hadde nettopp blitt kjent med moren din på voksengym og så viste det seg at vi var naboer på Sagene. Bare en bakgård mellom oss! Vi ble venner, alle tre, og du ble det nærmeste barnet for meg som ikke hadde noen selv. Og selv om jeg ikke var tanten din, følte jeg meg som det. Og så flyttet jeg inn til dere og vi ble enda bedre kjent. Det var så koselig når du krøp opp i senga mi om morgenen! Når vi hadde lange samtaler eller bare tulla og lekte. Og selvfølgelig stilte du opp når jeg skulle lage barneradio. Du skjønte hva jeg ville når vi jobbet sammen, og du hadde masse humor og skuespillertalent. Og du fant på så mye rart, som den gangen du hadde våknet først av alle og ville bake og så gjorde du det. Men hvorfor bry seg med boller og sånn Du blanda like godt deigen rett på gulvet.
Når jeg tenker på deg nå, er det som i små, vakre glimt: Hvordan solen lyste på de hvite dunene på den solbrune huden din da du var liten. Hvordan du så ut når du var nysgjerrig og interessert og begeistret (og det husker jeg du ofte var). Og så husker jeg latteren og stemmen din. Jeg tror jeg særlig ble så glad i deg fordi du var så ærlig, så direkte og mente og følte så mye.
Og nå... Nå skulle jeg ønske jeg hadde vært flinkere til å holde kontakt etter at du ble voksen. Føler vi ikke alle det når noen dør At vi kunne gjort mer Vært mer tilstede Der var du flinkere enn meg; tok av og til kontakt på Facebook og så hadde vi en liten samtale. Og jeg så på bildene hvordan du vokste til, ble så stilig og kul og engasjert.
Det føles utrolig meningsløst at livet ditt skulle bli så kort. Det er hjerteskjærende og grusomt. Men vet du, jeg tenker også at du fikk oppleve så mye på den tiden du hadde her; så stor og kjærlig familie, så mange mennesker du traff, så mange reiser, så mange steder du fikk oppleve. Og nå ser jeg hvor mange du kjente som var glad i deg og som du betydde noe for.
Jeg kommer aldri til å glemme deg, vakre, vakre sjel.
Vi møttes på Sunnaas i august 2016, og jeg følte at vi fikk en viss kontakt. Du var livlig og pratsom og hadde dine klare meninger. Jeg husker hvordan du banket på døra til rommet mitt en dag og spurte hva jeg holdt på med, blandt annet fordi du kjedet deg. Jeg ble med deg ut på stua og viste deg hvordan du kunne brette frosker av papir. En kveld satt vi ved siden av hverandre i en to-seters sofa. Plutselig la du deg ned, med hodet i fanget mitt. Jeg ble litt overrasket, men samtidig glad og litt stolt over at du valgte meg. Da mannen min og døtrene mine kom for å hente meg hjem etter endt opphold, ga vi deg skyss til fergekaia og da vi kjørte videre kommenterte vi alle på hvilken fin og hyggelig jente du var. Vi hadde litt kontakt via sms'er i etterkant, og jeg forsto da at du syntes du fikk utilfredsstillende behandling - at du følte at du ikke kom noen vei. Det må ha vært slitsomt for både deg og familien din. Jeg og min familie ble sørgelig overrasket da vi leste om din alt for tidlige bortgang, kjære Luca.
R.I.P.
Det kjennes så rart å tenke på at du er borte, vi kjente ikke hverandre så godt, men vi hadde flere felles kjente enn hva jeg kunne ant(...) Du var ikke no eldre enn hva jeg er, du var et menneske med en dyp evne til å se verdiene i andre, et menneske som levnet inntrykk og bevisste flere ganger at utsendet ikke er alt.
Jeg sender deg en blomst, selvom det kjennes merkelig... Din tid skulle ikke vært nå.
RIP Luca.
Vår vandring sammen skulle vare i så mange, mange år til, Luca! I stedet har det nå kommet en ny stjerne på himmelen - og jeg når ikke så høyt opp. Du har satt igjen et fingeravtrykk i mitt hjerte som aldri vil forsvinne, helt fra vårt aller første møte for over 26 år siden og i alle årene som fulgte. Så mange minner og samtaler om det aller meste. Jeg har alltid tenkt på deg som en liten mosaikk - så utrolig sammensatt og kompleks i et fargespill som rommet det meste. Det kunne være ditt rungende latter, din humor som dukket opp så tidlig i ditt liv, temperamentet, empatien din for andre som ikke hadde det så godt og så mye, mye mer. Nå hører jeg deg som en tone høyt oppe i fjellene, en tone som aldri vil forsvinne, en sår tone fylt med sorg og savn. Jeg håper at om du er der ute et sted, så hører du gjenklangen, mitt ekko og rop til deg. Dypt, dypt savnet, Luca. Walk the skies, Luca Skywalker! Forever in my heart!
With Love.
The Glaister family.
Love you always.
Dad.
Farvel Luca
En siste hilsen
fra
Sølvi
Atle og Jørn med familier
Takk Luca!
En siste hilsen fra oss i Geitmyrsveien 29.
For alltid elsket.
Gabriel og Ramona.