Kjære mamma, ord kan ikke beskrive hvor mye jeg savner deg og hvor mye jeg ønsker jeg kunne gitt deg en god klem nå.
Jeg savner de daglige samtalene våres, jeg savner turene til Tveita senter hvor vi satt på vårt faste bord og drakk kaffe, og jeg savner og høre stemmen din. Du var god mot alle du møtte på din vei. Du hadde alltid et smil på lur. Du var så omgjengelig, kom alltid i snakk med fremmede, uansett når og hvor du møtte dem. Du hadde et hjerte av gull mamma.
Du vil for alltid være i midt hjertet.