Olav Karl Kaalhus

Takk kjære onkel Olav ,
For den flotte person du var.
Takk for alle gode minner.

På vegne av Nordstrand Skole- og Ungdomssymfoniorkester: Olav Kaalhus var selve grunnleggeren av det unike symfoniske orkestret vi er så heldige å ha her på Nordstrand. Orkestret startet i 1954 som et strykeorkester, men med Olav Kaalhus i spissen som dirigent tok de steget videre til symfoniorkester på begynnelsen av 70-tallet. Orkestret hadde en fantastisk periode under hans ledelse. Olav Kaalhus ble det første æresmedlemmet i NOSUS. Olav Kaalhus har i alle år fulgt med orkestrets arbeide og han gledet seg stort på hver konsert han var over å se at orkestret levde i beste velgående. Og han smilte godt da han kunne konstatere at vi hadde engelsk horn, harpe, obo, tuba, kontrabass m.fl. Vi er mange som er svært takknemlige for å ha blitt inspirert av en så dedikert person som han var. Hvil i fred.

Jag minns min farfar Olav som en man med stor glädje, livslust, nyfikenhet och engagemang.

Från alla våra resor till Oslo med min familj har jag många fina minnen. Särskilt minns jag hur vi följt både Tour de France och Tour de Ski med sällan skådad inlevelse. Påföljande middagar togs an med samma energi, där farfar skulle uppdatera sig på alla barnbarnens senaste livshändelser utav genuin nyfikenhet. Detta även efter stroken.

Jag är tacksam för att min dotter Alma fick möjligheten att träffa Olav och vice versa. Jag är säker på att de skulle utgjort en fantastisk duo.

Som skrivits tidigare har en stor man gått ur tiden. Olav har berört, inspirerat och format många inklusive mig. Jag ser honom i Alma och det ger mig tröst i att veta att han lever vidare genom henne.

Vila i frid

Takk for gode historier, kortspill, turer, frokost på hytta, sene kvelder i midnattssol og felles interesse for slektshistorie. Gode minner onkel Olav.

Jeg satt på Olavs nabokontor i mange år, og minnes han for alle gode, kulturelle innslag han hadde

Takk for gode stunder!

Vi i De Unges Orkesterforbund (tidligere Norsk Skoleorkesterforbund - NSOF) kondolerer. Olav Kaalhus var en av de store pådriverne for å stifte forbundet, og var også forbundets første styreleder fra 1974 til 1979.

Jeg minnes Olav Kaalhus så langt tilbake som i 1969. Nylig hjemvendt fra Bohr instituttet i Kbh. foreleste han kvantetunnelering i kurset «Optikk og atomfysikk» på Blindern. Kaalhus var en «fryktet» foreleser, nok fordi han tok seg av det vanskelige i fysikken. Som eksaminator og sensor på min hovedfagseksamen var han imidlertid mild og vennlig.
Mest kontakt med Olav hadde jeg som stipendiat i Biofysikk gruppen på Institutt for kreftforskning, Radiumhospitalet - og tiden etter. Han underviste meg, og mange andre, i statistikk. Mang en lege har han hjulpet med analyse av forskjellige typer data frem til disputas, undertegnede inkludert. Han fortsatte å lære meg fysikk. Var det noe jeg lurte på var døren hans alltid åpen. Det hendte sogar han underviste meg i køen i kantinen, som oftest på oppfordring.
Sammenlagt, i alle år, var det nok i kantinen jeg tilbrakte mest tid med Olav og de andre fra Biofysikkgruppen. Olav var en lun og fin samtalepartner med kunnskap om det meste, særlig musikk men det var fysiker han var.
Jeg minnes han med glede og takknemlighet.

Vi var tre av fire barn i familien som spilte i orkesteret. To på fiolin og jeg på slagverk. Kaalhus viste oss vei inn i musikkens verden. Vi spilte fantastisk musikk sammen og vi var gode! En gang raste Kaalhus gjennom dirigent-podiet under en konsert! Og han FORTSATTE å dirigere!! Han var flott å se på når i aksjon. Voldsomt mye kraft og vilje. Og nåde den som ikke var klar når han pekte på deg med dirigentpinnen! Og står du da med et par cymbler i hendene og måper tilbake, da merkes det godt at noe som skulle skje ikke skjedde...Selv etter jeg sluttet i orkesteret har Kaalhus bestandig vært en viktig del av livet mitt, og familiens. Tenk å få lov til å være med på å åpne Grieghallen i Bergen! Glemmer ikke da vi spilte Beethovens 5.symfoni. Den blikk-kontakten jeg hadde med Kaalhus da jeg spilte pauker glemmer jeg aldri. En stor mann er borte.

Jeg var så heldig å få være med deg under "pionertiden" på 70-tallet, og frem til du lot meg stå i russedress og spille "Danse macabre" i gymsalen 10 år senere. En utrolig rik tid, og jeg har mange ganger i årene etter reflektert over hva du la ned av tid og tankekraft for å nå de ambisiøse målene for musikklivet på Nordstrand.

Da en lærer på barneskolen spurte om jeg kunne spille noen julesanger på lærernes julekaffe, satte du deg ned og skrev et flott arrangement for Rune og meg. Det holdt ikke å spille orkesterstemmene, selv om lærerne sikkert hadde vært mer enn fornøyd med det.

Fiolinen har jeg fremdeles mye glede av, gjerne i samspill med andre fra tiden i orkesteret ditt. Du har betydd mye for mange, tusen takk!

Takk Olav for den fantastiske dirigenten du var for oss i Nordstrand barne og ungdomsorkester. Vi var unge, men du var ett musikalsk menneske som gav oss nøkkelen til musikkens sjel gjennom dine ord og musikalske forståelse. Jeg er takknemlig for at jeg fikk spille i orkesteret under din ledelse.
Hvil i fred

Jeg hadde noen fine år sammen med Olav i Studenterorkesteret. Han fikk også dirigere og jeg husker spesielt en konsert i Kongsberg der han dirigerte Brahms symfoni nr. 2 utenat. Olav var en entusiast og fin fyr.

Tusen takk for alt du har betydd for meg og mange andre som hadde musikken nær. Du fostret opp en generasjon med musikanter - der du lærte oss det aller viktigste: alle skal være med. Uansett!
Du er grunnen til at jeg spiller fiolin den dag i dag! Noe som har beriket mitt liv til dags dato. Og at mine barn finner glede av å musisere.
Takk!

Takk Olav. Svigerfar. Det er ikke mange som deg. Raus, klok og snill. Et leksikon pakket inn i en varm sjel. Musikalsk (selvsagt), humoristisk og meget glad for å dele din kunnskap med andre. Jeg er spesielt begeistret for de fine sykkelturene vi fikk sammen i Hellas før du fikk slag. Etter det hadde vi fine samtaler, selv om det nok ble litt utfordrende å gjette hva du hele tiden tenkte. Det har vært helt herlig å ha kunnet dele så mye med deg. Nå er du ikke her mer, og det gjør vondt. Jeg tar med meg gode stunder i minnet Olav.

I 1979 flyttet vi fra Romsås til Nordstrand. Jeg hadde spilt tverrfløyte et helt år i skolekorpset, marsjert foran slottet i mosegrønn uniform, som så vidt kunne skimtes igjennom regnfrakken i øs pøsende regnvær.

Mamma hadde akkurat kjøpt en splitter ny fløyte til meg på Schlagerforlaget, og jeg var helt klar for å fortsette min karriere i korps, spesielt pga marsjeringen, som var det staseligste av alt.

En forelder kom på besøk i klasserommet på Nordstrand skole, og fortalte om Nordstrand skoles barne og ungdomsorkester. Jeg hadde ett viktig spørsmål: «Er det det samme som korps» «Ja» fikk jeg høre.

Jeg ble lurt. Men, jeg begynte i symfoniorkester og overtalt av denne mannen til å begynne på obo.

Han var dirigenten, som også spilte obo, og datteren, Ingvil, som også spilte obo og lærte hos Brynjar Hoff, ble min spillelærer. Jeg elsket min spillelærer, og jeg forgudet Olav Kaalhus -som var den største dirigenten i verden. Han krevde masse, og inspirerte masse. Vi hadde orkesterøvelse hver torsdag, som som regel ble lenger enn fastsatt tid. Jeg elsket torsdager!

På skoleavslutningen for Nordstrand barneskole spilte jeg «Kom mai, du skjønne milde» , og Olav Kaalhus akkompagnerte på piano.

I dag fikk jeg vite at han gikk ut av tiden 16.mai.

Olav Kaalhus betydde enormt mye for alle oss som var så heldige å spille under ham i hans tid som dirigent.

Hvil i fred.