Lillan (eller fru Pedersen som jeg ofte sa) var et fint og godt menneske, som jeg alltid har sett opp til. Ærlig, ordentlig, arbeidsom og munter. Lojal. Glad i familien sin, stolt uten å skryte. Jeg er glad jeg fikk kjenne henne de årene på Nordstrand, jeg tror hun hadde mange egenskaper vi andre kunne lære av. Jeg har tenkt mye på henne og synes det er vondt at hun er borte.