Oddveig Hegstad

Takk for mange hyggelige og morsomme minner gjennom mange år.

Kjære Oddveig, du var ei flott og nydelig menneske. Tok oss imot med varm hjerte. Du spredde mye glede og kjærlighet som sitter igjen i denne verden. Takk for tiden du hadde for meg, må din nye neste reise bringe deg samme glede og kjærlighet du etterlot.

Kjære mamma!

Jeg er så glad og takknemlig for å ha hatt deg som mamma, og for at jeg fikk være Lilletulla di i hele 60 år!

Jeg ser tilbake på en oppvekst på Nordstrand med stor frihet, mye utelek med barna i nabolaget, og faste rutiner og måltider. Jeg minnes også med glede lange søndagsfrokoster i dobbeltsenga, med varme ostesmørbrød og kakao, turer i skog og mark sommer som vinter, og koselige kvelder med høytlesning, radio og håndarbeidsaktiviteter. Rett som det var kom du hjem fra byen med materialer til et nytt håndarbeidsprosjekt og nystekt Londonbrød fra baker Hansen.

Du lærte meg mange sanger, og vi delte ekte sangglede. Spesielt husker jeg bilturene mellom Oslo og Trøndelag hver sommer, da du, for å avlede tre trøtte og til dels bilsyke barn, sang oss gjennom Gudbrandsdalen eller Østerdalen. Vi fikk høre sanger om alt som var å se langs veien, og særlig om alle dyrene vi så. Sangene har jeg lært videre til mine egne barn og til en hel generasjon med norske barn i Athen, som jeg holdt norsk skole og barnekor for.

I mitt voksne liv har du støttet meg i mine livsvalg. Du godtok med et smil at jeg ville flytte til Hellas sammen med min Omiros, og da jeg kunngjorde at vi gjerne ville gifte oss før avreise, stelte du i stand til bryllup i hus og hage i Florabakken, på rekordkort varsel. Du og pappa besøkte meg og familien i Hellas både 1 og 2 ganger i året, og var med oss på reiser til øyer og arkeologiske steder. Og da resten av familien ble fullt opptatt med aktiviteter i forbindelse med de olympiske lekene i 2004, tok du og pappa like godt med dere Alexander minstemann til Norge og passet på ham i en hel måned. Da var det kjekt at dere bodde rett ved siden av en skole og med store lekeområder og mange barn han kunne leke med. Og når vi kom til Norge på ferie, tilbrakte vi dager og uker sammen hos dere på Rykkinn, på hytta og på turer Norge rundt.

Det å ha familie i Hellas bød på noen utfordringer, som du og pappa tok på strak arm. Du lærte deg til og med litt gresk for å kunne kommunisere med svigerfamilien min. Og etter at vi kjøpte oss et lite hus i en fjellandsby på Kreta, var dere med oss dit mange ganger, og gikk turer i fjell og raviner, badet i havet og utforsket mange sider av gresk kultur og historie. Dere trivdes veldig godt på Kreta, og feiret både påske og store bursdager der sammen med oss.

Du har vært et forbilde for meg på så mange måter, mamma. Du har gått foran og vist at det går an å lære nye ting og være kreativ hele livet. Og da jeg, som du, startet omfattende studier etter fylte 50, fulgte du ivrig med på det jeg drev med og deltok i alle slags diskusjoner. Du var så allsidig og kunnskapsrik. I årene jeg studerte ved Universitetet i Oslo, pendlet jeg mellom jobb og studier i Oslo, og familie og jobb i Athen. I perioder bodde jeg hos dere på Rykkinn, og vi koste oss med lange pratekvelder, god mat og drikke.

Det er en tid for alt, og du og pappa hadde lenge hatt planer om å flytte i leilighet da jeg foreslo et egnet objekt på Nordstrand for vel to år siden. Dere bestemte dere raskt for leiligheten i Ivar Knutsons vei, og du sa: Tenk at jeg skal få oppfylt drømmen om å komme tilbake til Nordstrand! Der koste dere dere med de nære ting: Pappa stelte i stand noe som hjemmesykepleierne kalte 17. mai-frokost flere ganger om dagen, med nytrukket te på kanne, brødmat og et rikt utvalg av pålegg. Også her tok du imot meg og øvrig familie med et varmt smil hver gang vi kom innom.

Jeg er så glad for at jeg har fått være så mye sammen med deg og pappa i hele mitt voksne liv, og at Omiros og barna våre har fått utvikle et godt og nært forhold til dere.

Jeg gjemmer alle gode minner og det varme smilet ditt i hjertet mitt.
Hvil i fred, kjære mamma <3

Takk for at vi fikk bli kjent med Oddveig gjennom mange hyggelige familieselskap! Vi ønsker Guds velsignelse over sorgen og det gode minnet.
Hilsen Ragnhild og Kåre

Kjære mormor, takk for alle gode minner! Vi setter stor pris på alt vi har lært av deg og tiden vi har kunnet tilbringe med deg. Vi er veldig glad i deg og kommer til å savne deg!

Kjære mormor!
På tross av at du ble 92 år gammel, kom denne dagen alt for brått på. Vi skulle jo endelig få vært med hverandre igjen i sommeretter to år fra hverandre. Men i stedet må jeg heller minnes den tiden vi har hatt sammen. Ferieminnene mine fra barndommen er stappfull av gode minner fra turer på hyttene eller Bærum sammen med deg og morfar. En ting var sikkert: Kom vi på besøk til deg, så kunne vi vite med sikkerhet at vi kom aldri til å være sultne... for flotte måltider ble servert på rekke og rad.
Du var min store inspirasjon når det kom til å utvikle ferdigheter innenfor det kunstneriske. Jeg var SÅÅÅ glad da jeg fikk en liten barne-vev i julegave fra dere, sånn at jeg kunne gjøre det «samme» som deg. Men favorittminnene mine sammen med deg, må nesten være fra de siste turene vi tok for å besøke dere mens dere fortsatt bodde i Bærum. Du og morfar satte alltid av kveldene til å ha litt skikkelig god tid sammen med oss. Vi kunne fort bli sittende der og prate, spise kjeks med ost og drikke vin i flere timer utover kvelden. Det var alltid spennende å høre historier fra oppveksten og fra krigen. Og det har vært utrolig beundringsverdig å se hvordan du og morfar har holdt sammen i nesten 70 år!
Takk for alle gode stunder sammen

Takk for alt, mormor. Når jeg tenker på deg tenker jeg generøsitet, gjestfrihet, god mat, kunstner, koselig, trofast.

Takk for alt, tante Oddveig!

Takk for alt, tante Oddveig!

Hvil i fred kjære Oddveig! Din gjestfrihet og interesse for dine medmennesker vil alltid bli husket og ikke minst ditt skøyeraktig, lure, artige blikk og smil

En siste hilsen fra oss i "team Hegstad" på Lambertseter
Det er når frivillige møter slike som Oddveig at de formidler tilbake til meg at det har vært en særlig stor glede å stille opp som medmennesker, slik de har meldt seg til å være. De frivillige ble et "team Hegstad".etterhvert på grunn av de ofte besøk han dro til sykeehus på grunn av sin blodsykdom. Hans omsorg for Oddveig var også en opplevelse som vi erfarte ved at han ønsket at noen skulle holde selskap med Oddveig mens han var til behandling. Å holde henne med selskap ble formidlet tilbake som veldig trivelig i tillegg t Vi stilte altså med frivillige som enten fulgte han eller holdt Oddveig med selskap. Det er viktig for de som melder seg til slik frivillighetsvirksomhet av og til blant mye elendighet å oppleve slike som den tålmodige Oddveig som tok sitt sterkt svekkede syn med stor tålomodighet og ro. At de to åpenbart fikk oppleve et langt liv og godt liv sammen. ble også meddelt tilbake som gode minner.

For "team Hegstad" i Lambertseter Frivilligsentral, Kai Adelsøn, dgl. leder

Takk for mer enn 30 års særdeles hyggelig naboskap. Din gjestfrihet, hjelpsomhet og omtanke var fantastisk. Du er dypt savnet. Hvil i fred.

Til minne om mammaen min

Mel: Nå har vi vaska golvet

Jeg hadde gått og ventet på pinseturen min.
For stemmen hadde sviktet, og gode mamma'n min,
hun klarte ikke høre meg når jeg ringte ned.
Men snart så ble det møte. Jeg gledet meg til det.

Men pinseturen ble ikke slik jeg så for meg.
Isteden ble det avskjed, og jeg ble trist og lei.
Men jeg var glad jeg var der og minte henne på
hvor mye hun betydde. Det vil jeg dele nå.

For mamma har nok hjemmet hatt høy prioritet.
Der la hun ned sin innsats og kreativitet.
Og det å være husmor, det var et slitsomt valg.
Nå er det mere lettvint, med fryser, kjøl og salg.

Da jeg var lita jente, så leste hun for meg.
Hun leste og hun leste, og jeg ble sjelden lei.
Jeg ville stadig høre de samme eventyr
om Gullhår, Per og Lise og om en Bambo-fyr.

Og hun sang mange sanger med oss da vi var små.
Og når vi var på langtur, da kom hun stadig på
en sang vi kunne synge om dyr vi drog forbi.
Slik gjorde hun at reisen ble mindre kjedelig.

Og ropte jeg om natta, så kom hun barføtt inn.
Hun trøstet meg og tørket en tåre av mitt kinn.
"Nei, det er ingen troll her! Du drømte sikkert leit.
Nå skal jeg tenne lyset, så skal det nok gå greit."

Hun lagde mange klær til oss barna og seg selv.
Hun strikket, og hun sydde til det var seine kveld.
Men det å prøve klær, det var ikke no' for meg.
Nei, etter to minutter var jeg blitt gørra lei.

Vi jentene var små da hun satte oss i sving
med hekling og med strikking, med kors- og faldesting.
Vi sydde og broderte og lagde dokkeklær.
Så hadde vi et arbeid når det var ruskevær.

Og det ble tradisjon gjennom skolealderen
at hun, når høsten kom, drog til hobbyhandleren.
Hun kjøpte mat'rialer og lærte oss teknikk.
Så ble det julegaver, som folk i slekta fikk.

Og utfordringer vokste. Da jeg ble tenåring,
så lærte jeg å sy etter mønster fine ting.
Jeg sydde egne klær, og de ble som oftest bra.
For mamma gav meg alltid den hjelp jeg måtte ha.

Ja, mamma har bestandig vært hjelpsom mot oss barn.
Hun ofret mye tid på et floket strikkegarn,
på lumpne, ekle lekser og spretting av en søm.
Når mamma ordnet opp, gikk det meste som en drøm.

Men det er fler' enn oss som fikk smake hjelpsomhet.
Hun hjalp sine foreldre og venner, og jeg vet
at mamma ofret mye, så pappa kunne få
en kosestund med ungene før han måtte gå.

Nei, "umakredd", det var ikke denne damen, nei.
Hun støttet, og hun stelte, var hjelpsom, snill og grei.
Og hun hjalp tante Else med mangt et kjolevalg.
Hun sprang i by'n på forhånd og fant fram ting på salg.

Jeg kunne fortsatt lenge og gitt eksempler på
de håndsrekninger mamma har gitt til store, små.
Hun stelte i stand bryllupsfest for oss alle tre,
og fler konfirmasjoner til barna våre, med.

Hun har vært flink å stelle i stand til festlig lag.
Hun var en dyktig kokk, det var ett av hennes "fag".
Og ikke minst fikk slekta vår nyte godt av det.
Hun holdt oss alle samlet, jeg har sagt takk for det.

Og mamma var en kunstner som lagde billedvev.
Hun tegnet sine mønstre og hadde mye strev
med innhenting av planter og garnfarging, og så
en masse, masse timer ved veven etterpå.

Men det gav resultater: Hun lagde ikke skrap,
men flotte, vakre tepper som lå der i et skap.
Men siden ble det utstilling både her og der.
Og stua vår er prydet med tepper. Hun var svær!

Med lymfekreft i magen ble 2014 vond.
Hun trodde det var slutten, for kreften, den var ond.
I siste lita fikk hun behandling og ble bra.
Men hørsel og balanse og mage sa ifra.

En sterk motivasjon til å leve hadde hun.
Hun ville følge med på oss alle hvert sekund.
Men hørselstap og covid, det skapte apati:
«Jeg hører ingenting, jeg har ingenting å si.»

I jula kom jeg daglig til Ryen sykehjem.
Men mamma var forvirret, koronaen var slem.
Så det var veldig trist. Men hun kom seg etter hvert.
At begge to ble bra, det var helt utrolig sterkt.

I pinsa kom det mange og sa farvel og takk.
Men det var tøft for Helga, fordi hun ikke rakk
å komme grunnet covid. Men mamma ble så glad:
Vi ringte helt til Japan. Hun strålte jammen da.

Familiens siste skudd fikk hun ikke holde, nei.
Men Elliot fikk kose og klappe. Han var grei.
Ti oldebarn og et som snart kommer, er forlatt.
Men nå vil vi få takke. For mamma var vår skatt.

Mormor, jeg er så glad i deg og jeg vet du var glad i meg og mine barn. Det er uforståelig at du er borte. Det siste året ble ikke som det skulle. Jeg skulle ønske vi fikk mer tid, og at den siste tida di her var uten alle restriksjonene som korona har medført. Takk for alt du har gitt meg og takk for din kjærlighet og forståelse i tider som har vært tøffe for meg. Du har alltid betydd mer for meg enn du aner.