Muriel Anette Torp

Takknemlighet og vemod fylte meg ved meldingen om tante Muriels død.
Hun har vært der hele livet mitt, fra mine første minner om da jeg som liten gutt fikk vannkopper og hun svalte meg med kalde omslag og pudret meg med talkum.
Siden var det spennende amerikagaver som GI Joe og mekanisk bilbane.
Jeg glemmer heller ikke besøket i Spangereid og møtet med slekten på hennes side.
I studietiden i Oslo var jeg regelmessig på besøk på Nordstrand, med intense samtaler og diskusjoner med onkel Olaf, men alltid i rammen av tante Muriels omsorg . Og, når vi ble for teoretiske, kom det, rett som det var, en kommentar, tilsynelatende fra sidelinjen, men preget av lydhørhet og dyp innsikt i hva som egentlig teller, og med en klangbunn av livsvisdom og omtanke.

Jeg skulle så gjerne vært med dere ved hennes båre, men det ble dessverre ikke mulig.
I bønn og takknemlighet følger jeg dere fra Trondhjem og lyser fred over tante Muriels minne.
Egil