Odd Dyrnes

Jeg Fikk den triste nyheten om Odd sin bortgang i går. Jeg hadde regelmessig kontakt Med Odd siden 1980 og helt frem til jeg gikk av med pensjon og valgte å tilbringe store deler av året i Sør - og mellom amerika. Jeg benyttet foreldrehjemmet som base mellom mine ulike jobber i inn og utland på 80 og 90 tallet. Det ligger 100 meter fra der Odd vokste opp og hvor han levde sammen med sin mor hele livet fra han var tenåring. Vi trente mye sammen. Vi løp gjennom skogen mellom Holmlia og hvervenbukta før det ble bebyggelse der, tok en dukkert på solfylte dager, kikket litt på damene, og da vi var i 20 årene ble det gjerne en tur på byen sammen en lørdagskveld. Som oftest på klubb 7. Odd var ytterst forsiktig med alkohol, jeg så han aldrig beruset av annet enn den gode følelsen en treningsøkt og en påfølgende kald flaske alkoholfri zero øl kan avstedkomme. Han lot meg forstå at han i barndommen hadde opplevd farens alkoholmisbruk som traumatisk og bestemt seg for at han aldri skulle gjøre samme feil som sin far.

Odd var atletisk med talenter når det gjaldt å bygge muskler og en stund drømte han om å starte et helsestudio. Han var som regel litt sterkere enn meg i en del styrkeøvelser og i løpeturenene i oppoverbakkene fra Hvervenbukta, og det på tross av en benskade han hadde pådratt seg i en motorsykkelulykke. Han var en vakker mann med et barskt og interessant uttrykk i ansiktet, slik vi gjerne ser hos populære skuespillere. Han ble da også plukket ut som statist til en film om Hamsuns liv. Det barske utseende og ditto kroppsspråk og grove stemme virket som fluepapir på kvinner. Sammen med hans ordknapphet ble han det perfekte projeksjonsobjekt for kvinners drømmer. Kameratene kunne bare smile med et snev av misunnelse der de enten måtte jobbe hardt eller drikke seg beruset for å få kvinners oppmerksomhet. De fleste unge menn med hans kvinnetekke ville ha utviklet seg til en don juan med mål å erobre flest mulig kvinner. Odd sin drøm var derimot alltid å finne en vakker, snill og omsorgsfull kvinne som i likhet med han selv, ønsket å finne en trofast partner, for gjensidig støtte i et stabilt livslangt forhold. Han fant den kvinnen i Galina, en kvinne med tradisjonelle familieverdier og som dessuten er svært intelligent. Han var heldig med valg av partner, men ikke ufortjent.

Hans lidenskapelige interesse for å restaurere gamle motorsykler er spot on behørig beskrevet av en annen kamerat på denne minnesiden. Jeg delte ikke Odds interesse for motorsykler, det gjorde nok heller ikke Galina, ei heller hans sønn og datter. Men jeg er sikker på at vi alle beundret hans sans for kvalitet og design og at han hadde utviklet ferdigheter på egen hånd som de fleste trenger å gå i lære for å tilegne seg. Hans perfeksjonisme gjorde at hans kunder alltid fikk mer enn de forventet, og det var nok langt mellom de som var villig til å betale skikkelig for denne type kunsthåndverk i høykostlandet Norge. Det står respekt av hans mor Valborg, som med en beskjeden inntekt la grunnlaget for en arv som nå kommer hans etterlatte til gode. Odd var alltid sparsom og forsiktig med pengebruk. Byggeprosjektet han gjorde på mors tomt ble uventet utfordrende og med kostnadsoverskridelser var det en stor påkjenning som han aldri hadde klart uten familiens hjelp.
Jeg er sikker på at hans mor ville vært stolt over hva sønnen og hans familie gjorde med de midler hun etterlot han før hun døde. Jeg rådet han til å bli flinkere til å oppsøke lege og å trappe ned på ambisjonene når det gjaldt istandsettelse av gamle motorsykler. Jeg vet ikke om det var gode råd og enda mindre om det ville ha bidratt til å forlenge hans liv om han hadde fulgt de. Det gjenstår bare å takke for et lojalt kameratskap med gode minner fra ungdomsårene.

Etter å ha kjørt classic road racing i flere år ville jeg i 2006 ha en bedre sykkel enn de syklene jeg hadde kjørt tidligere. Jeg hadde hørt at Odd Dyrnes på Kolbotn kunne bygge det jeg mente var den ultimate sykkelen for classic racing, en kopi av syklene som BSA fabrikken kjørte race med på begynnelsen av 70 tallet. Jeg tok derfor kontakt med Odd for å høre om han kunne bygge sykkel til meg, og det kunne han. Vi diskutere spesifikasjonene for sykkelen. Jeg hadde mine meninger og Odd var ikke bestandig enig. Som oftest ble det som Odd foreslo. Det ble mange turer til Kolbotn for å følge opp under byggefasen.
Det komplette ramme-settet og tankene som Odd bygget ble utrolig fint. Jeg vil påstå at dette er den fineste sykkelen jeg noensinne har hatt, og jeg har vunnet mange race med den. Denne sykkelen er spesiell for meg og jeg vil aldri selge den.
Tusen takk skal du ha Odd. Ditt arbeid har gitt meg mange fine opplevelser.

Mvh
Sverre Saxegård

Min kjære Odd!!!

Min kjære flotte mann Odd!
I dag er det 31 år siden og 1 dag når vi sto her sammen i Nordstrand kirke og lovet hverandre evig kjærlighet -29.mai.1992.
Nå står jeg her sammen med våre 2 barn, Aleksander og Veronika og vårt flotte barnebarn Odin som du var så glad i !
Det er 16 dager siden du dro til hytta i Nummedal sent på kvelden og jeg savner deg hver dag!
Jeg vil dele et vakkert minne om hvordan du kom i mitt liv.
Jeg jobbet på turist alleen i Golden sands hvor jeg solgte oljemaleriene til min søsters kjæreste.
Jeg var student og kunne flere språk og dette var fin sommer jobb for meg.
Det var en fin sommer dag i juli 1991 , det var varmt og plutselig kom det styrt regn over meg. Maleriene måtte reddes under et tre i nærheten og jeg strevde å få det til fort nok. Plutselig så var det en høy mann som stod ved siden og hjalp meg med å bære kunstverkene under treet.
Jeg takket og var glad for hjelpen og vi ventet til regnet stoppet. Du smilte vakkert ,så på meg med dine blå øyne og gikk til hotellet ditt for å skifte klær. Vi var begge gjennomvåte og med masse oljemaling på klærne.
Om kort tid kom du tilbake til meg pen kledd og smilende, mens jeg så ikke ut og prøvde å vaske ansiktet så godt jeg kunne.
Du var så vakker og vi bare smilte til hverandre.
Du reiste til Norge om noen dager.
Plutselig etter 2 uker kom du gående til meg på alleen med 20 ballonger og sa «hei».
Du hadde reist hjem, tenkt mye på meg og sagt til din mor Valborg at jeg har funnet kjærligheten. Hun var nokså stresset og redd hvem jeg var? Jente fra utlandet , fra Bulgaria?
Du kjøpte ny reise til Golden sands og kom til meg tilbake!
Du sa at du hadde funnet «din skat» og tegnet det til meg og mine foreldre når du spurte om mitt hånd!
Min kjæreste Odd, jeg er glad i deg og du er i mitt hjerte!
Galina

Jeg traff Odd for første gang på slutten av 70 tallet. Det var gjennom felles venner som hadde stor interesse for motorsykler. Odd utmerket seg ved at sykkelen hans, en BSA Rocket 3 1971 modell, var utrolig flott restaurert. Det ble snakket om Odd og hvor dyktig han var.
Etter hvert tok han på seg arbeid for andre også. Det kunne nok ta litt tid å gjøre slike jobber, men det var fordi Odd var så nøye. Så ble det han utførte også veldig bra. Mye bedre enn det kundene i utgangspunktet trodde var mulig. Dette kunne av og til føre til diskusjoner for Odd ville ikke gjøre kompromisser når det gjaldt kvalitet, og kundene ble fornøyd.
Odd var veldig dedikert til BSA motorsykler og særlig de spesielle syklene som fabrikken kjørte race med på begynnelsen av 70 tallet. Han hadde en drøm om å lage slike sykler selv, og gjorde en fabelaktig jobb med å sette seg inn i hver minste detalj om hvordan disse spesielle syklene var bygget. Han skaffet seg nødvendig utstyr for å kunne bygge komplette rammer og tanker og han skaffet seg kontakter i England for å kunne få utført det han ikke kunne gjøre selv. Han realiserte drømmen sin. Resultatet ble som forventet, helt utmerket. Det ble bygger flere slike ramme-sett til meget fornøyde kunder.
Han utførte flere mindre jobber for meg. Jeg beskrev hvordan jeg ville ha arbeidet utført, men Odd var ofte ikke enig. Det ble gjerne slik som Odd ville ha det, og det var også den aller beste løsningen.
Opp gjennom årene hadde vi sporadisk kontakt. Da var det hele tiden motorsykler det gikk i. Sist jeg snakket med Odd var for ca 2 måneder siden.
Hvil i fred Odd. Vi skulle så veldig gjerne hatt deg iblant oss i mange år til.

Mvh
Sven Erik Johansen (Sims)

En god, snill og ærlig mann. En kunstner med metall !
Alltid imøtekommende. Dypt savnet.