Med tunga hjärtan har vi idag efarit att en av de finstae personer vi känner, har lämnat oss. Det har orsakat en stor smärta, och vi vill framföra våra kondoleanser till han nära och kära i första hand.
Ett stort tack till Torleiv för att han har förgyllt våra liv och vi behåller dessa minnen i våre hjärtan STORT TACK Torleiv!!!
Kjære Torleiv
Alltid en hjelpende hånd, nysgjerrig, full av gode ideer og historier. Tusen takk for alle timer med trening og alt du har bidratt med i gruppa vår.
Du vil bli savnet.
Hilsen « gubbetrimmen» på Nordstrand
Jeg vil uttrykke min dypeste medfølelse for det som har skjedd.
Jeg ble helt sjokkert over nyheten fordi jeg hadde et møte
med Torleiv for rundt tre uker siden om et forskningsprosjekt
at vi akkurat hadde begynt å samarbeide.
Jeg hadde en veldig god takknemlighet og beundring for Torleiv og jeg vil virkelig savne ham for alltid. Han var en veldig verdifull og oppmuntrende person å jobbe med. Mengden energi og motivasjon han hadde (selv de siste årene) var utrolig, og du kunne fortsatt føle det selv på møtet vi hadde for to uker siden.
Vi vil alltid huske ham og vil beholde ham i våre minner for alltid.
Baltasar Beferull-Lozano
Chief Research Scientist & Research Professor
Head, Dept. of Signal and Information Processing for Intelligent Systems (SIGIPRO)
Simula Metropolitan Center for Digital Engineering
Pilestredet 52, 0167, Oslo, Norway
Mange gode minner fra barndommen/ungdommen - takk, Torleiv.
Tusen takk for et usedvanlig godt naboskap de siste elleve årene.
Kjære Torleiv vi ble kjent med hverandre for ca 24 år siden, som kolleger ved FFI Avdeling for elektronikk. Med din store faglige tyngde og idé-rikdom var du alltid interessant og spennende (og ofte litt krevende) å diskutere med. Jeg har også satt stor pris på vårt videre samarbeid på Universitetssenteret på Kjeller, UNIK, og etter hvert på Institutt for teknologisystemer (ITS) ved UiO på Kjeller. Du bidro innen undervisning og veiledning av masterstudenter og PhD kandidater, med både en akademisk og industriell tilnærming. Du var aktiv i lunsj-diskusjoner, kollokvier og andre arrangementer, og hele tiden på jakt etter nye prosjekt-muligheter. Du har vært til stor inspirasjon for mange.
FFI-kollegaer har valgt å donere penger til foreningen Lær Kidsa Koding, som arbeider for noe Torleiv syntes var svært viktig
Flotteste Torleiv. Vår fabelaktige lekende venn. Så dro du altså. . . Ganske sikkert med et teknisk spørsmål på leppene.
Selv om ingeniørtettheten er stor i vår familie, var det som venner Anne Pernille trakk oss inn i tilværelsen din, og som venner vi fikk kjenne deg. Og vi vi fikk ta del i livet ditt på en veldig positiv måte. Vi delte tid sammen i hjemmene våre, på hyttene våre, og på utallige fjell og vidde-vandringer rundt om i det storslagne landet vårt. Else-Marie og jeg hadde alltid en barnslig forventning til treffene våre. Kanskje mest lang-turene - hvor du, sammen med den så vel Impulsive, som fargerike Anne Pernille, alltid overgikk forventningene. Dette kommer alltid til å sitte i oss.
Og du hadde alltid et spørsmål som måtte diskuteres. Med oss, eller hvem som helst ellers som krysset våre veier. Før jeg ble vant med dette, kunne det være litt pinlig når du stoppet turgåere for å få deres mening om det vi diskuterte. Du hadde ingen filtre, og min gryende fasinasjon vokste seg stadig større. «Hvorfor,» og «hvordan» var to spørreord som forfulgte deg dag og natt. Du kunne komme krabbende halvnaken ut av teltet om morgenen og starte samtalen med et «hvorfor» eller et «hvordan», før du rakk å si god morgen og ta imot en kaffekopp. Slik husker vi deg Torleiv, og slik blir du med oss på ferden videre.
Våre kondolanser og varmeste tanker til familien og til Anne Pernille, som alle sitter igjen med et hull i tilværelsen.
Else- Marie og Svein Erik
Kjære Torleiv, jeg ble kjent med deg tilbake i 1988 da du var veileder på min prosjektoppgave og senere også på min diplomoppgave i studiet ved NTH. Du var ambisiøs og dette merket også vi som var dine studenter, samtidig var det motiverende at du hadde planer om at mitt arbeide kunne publiseres. Våre veier møttes igjen noen år senere da du var professor i Lund, og jeg var doktorstudent på Chalmers. Disse gruppene hadde god kontakt, og jeg husker at jeg ble stolt da du hadde tro på og viste stor interesse for mine forskningsideer og artikler. Det var også med stolthet jeg senere takket ja til å være i bedømmelseskomiteen for en av dine doktorander. Det gjør noe med selvtilliten å få en slik invitasjon fra ett av ens faglige forbilder. Takk også for den respekt du viste gjennom interessante samtaler og ved å invitere meg til å gi input til dine forskningsideer og søknader da vi var professsor-II kolleger ved ITS/UiO. Hvil i fred.
Jeg er så glad for at jeg ble kjent med Torleiv. Torleiv gjorde et sterkt inntrykk på meg, klok og interessert i menneskene rundt og full av hyggelige samtaletemaer. Torleiv sine verdier og klokskap lever videre i generasjonene som kommer etter.
Kjære Torleiv, du var min første sjef etter endt studie til sivilingeniør ved NTH i 1989. Vi ble kjent allerede i 1987 da du ansatte meg på ELAB som sommerstudent, og jeg fikk en liten rolle i ditt GSM pionerarbeid. Du ga meg tillitt fra første stund, du var klok, alltid foran, krevende og direkte, men vennlig. Alle så opp til deg med respekt, og jeg skjønte fort at jeg hadde vært heldig. Mye var uendret da vi flere år senere samarbeidet med å posisjonere FFI og SINTEF innen EDA. Fremdeles ruller bilde av deg over skjermen i SINTEFs resepsjon i Trondheim, smilende ut av et bilvindu med en stor mobiltelefon mot øret.
Flotteste Torleiv. Vår fabelaktige lekende venn. Så dro du altså. . . Ganske sikkert med et teknisk spørsmål på leppene.
Selv om ingeniørtettheten er stor i vår familie, var det som venner Anne Pernille trakk oss inn i tilværelsen din, og som venner vi fikk kjenne deg. Og vi vi fikk ta del i livet ditt på en veldig positiv måte. Vi delte tid sammen i hjemmene våre, på hyttene våre, og på utallige fjell og vidde-vandringer rundt om i det storslagne landet vårt. Else-Marie og jeg hadde alltid en barnslig forventning til treffene våre. Kanskje mest lang-turene - hvor du, sammen med den så vel Impulsive, som fargerike Anne Pernille, alltid overgikk forventningene. Dette kommer alltid til å sitte i oss.
Og du hadde alltid et spørsmål som måtte diskuteres. Med oss, eller hvem som helst ellers som krysset våre veier. Før jeg ble vant med dette, kunne det være litt pinlig når du stoppet turgåere for å få deres mening om det vi diskuterte. Du hadde ingen filtre, og min gryende fasinasjon vokste seg stadig større. «Hvorfor,» og «hvordan» var to spørreord som forfulgte deg dag og natt. Du kunne komme krabbende halvnaken ut av teltet om morgenen og starte samtalen med et «hvorfor» eller et «hvordan», før du rakk å si god morgen og ta imot en kaffekopp. Slik husker vi deg Torleiv, og slik blir du med oss på ferden videre.
Våre kondolanser og varmeste tanker til familien og til Anne Pernille, som alle sitter igjen med et hull i tilværelsen.
Else- Marie og Svein Erik
Torleiv var min mentor og læremester da jeg begynt min jobb på Elab Sintef. Og som slik jeg opplevde delte raust på ære for arbeidet vi gjorde sammen. Et arbeide som gav meg minner for livet. Svært raus var Torleiv også når han stilte opp for meg og Tone når vi trengte det i oppstartfasen av firmaet vi nå jobber i. Takk Torleiv.
Kondolerer
Mine tanker går til familien og Anne Pernille særskilt. Kondolerer.
Kjære Torleiv, takk for alle fine minner og opplevelser de siste 14 årene. Takk for hvem du var for mamma. ️ Du er dypt savnet
Det er ikke nødvendig med sikkerhetstau, sa han, da han skulle skifte en skiferstein på det to-og-en-halvetasjes huset på Tyholt. Planen var at dersom han skulle begynne å gli på den glatte skiferen, så skulle han legge seg på magen og la seg gli nedover til kanten av taket med føttene først, og idet armene kom til takrenna så skulle han gripe fatt i den og henge der til noen kom med en stige. Av de jeg kjenner er det bare Torleiv som kunne ha hatt denne vågale teorien for å utføre vedlikehold på det høye hustaket.
Torleiv var min nærmeste leder i 10 år på ELAB/SINTEF, fra 1982 til 1992. Han ga oss undersåtter stor frihet og han motiverte oss til å yte vårt aller beste. Jeg tror ikke det var mange ansatte i SINTEF som bidro så mye som Torleiv til å skaffe eksternfinansierte prosjekter i de 10 årene han jobbet der. Det mest prestisjefylte prosjektet var nok GSM-prosjektet, der målet var å finne best mulig kommunikasjonsløsning for digital mobiltelefoni. Det var Televerkets forskningsinstitutt som finansierte prosjektet. Jeg ble med på lasset da Torleiv tok med en prototyp og noen i prosjektteamet (Odd Trandem og Tore Skjøtskift) til Paris i mellomjula i 1986. Målingene viste at SINTEF-løsningen var mye bedre enn våre rivalers prototyper, selv om de hadde giganter som Ericsson, Nokia og Philips i ryggen. Etter testene i Paris ble det jobbet med videreutvikling av GSM-standarden i flere år. Eksperter fra mange vesteuropeiske land deltok i dette arbeidet som ble avsluttet i 1989. Høsten 1993 lanserte Netcom og Telenor GSM-tilbud til norske brukere.
Nå lurer du kanskje på hvordan det gikk med Torleiv på taket? Jo, han gled og mistet fotfestet, og før han rakk å tenke, falt han ned fra taket. Heldigvis falt han på en stor busk som dempet for fallet.
Rip kjære venn
Kjære Torleiv, takk for livslangt vennskap
Vi vil huske Torleiv som en god hyttenabo i mer en 30 år og et veldig aktivt medlem i Helgerød Hyttegrend Vel, helt til det siste. Vi kondolerer.
En evigung, flott og engasjert person har forlatt oss. 🌹En bauta som vil bli husket og savnet. 🖤 Våre tanker går til hele familien. Kondolerer.
Takk for et langt og godt vennskap.
Ei siste helsing frå Johannes og Brita med familie
Takk for fint samarbeid med oss på Helgerød Gård. Brita og Nils Petter Helgerød.