Inge Torstenson

Kjære familie og venner.
Vi vil takke dere for deltagelse i Inges bisettelse med blomster, pengegave til Amnesty International og varmende ord.
Kjærlig hilsen fra Stian, Lasse og Lisbeth

Takk til alle dere som kom i bisettelsen og minnestunden. Bilder fra sermonien og slidene som ble vist på minnestunden finner dere her https://drive.google.com/drive/folders/11EGNwCxEZZdW41uBn2cl6n9zNLJy-2sY?usp=sharing

Mamma, Pappa og meg klar for ferie i bobbla i 1977. Jeg tar meg av bilkjøringa. Savner deg kjære pappaen min.

Tusen takk for godt naboskap og musikk i nesten 25 år.

Morten, Astrid og Gustav

Takk for god fagkunnskap og fin formidlingsevne, som jeg har hatt mye glede av.

Takk for gode minner om en god kollega (i ProArk As) og venn. Vi er mange som kommer til å savne deg.

Hvil i fred!

Jeg takker deg, Inge, for barneår og sammmenkomster på våre eldre dager. Jeg har lært mye av deg og dine kloke tanker. Jeg er også glad for at barna mine fikk anledning til å møte deg og familien din.

Vi minnes Inge som en varm, klok, morsom og veldig hyggelig person. Han vil sette mange spor etter seg, blant annet lyden av en lystig låt på torader`n og en god fortelling om klaskedassene i gamle Oslo.

Sosial død er en person først når ingen lengre snakker om personen. Inge vil leve lenge, han satte mange spor og gode minner blant annet ved sin humor, musikalitet, og visdom innen så mange områder. Alltid en glede å samtale med ham.

Takk for gode minner.

Etter at Gards bror, Velle, hadde begynt å studere i Oslo, fortalte han om en medstudent som kunne spille på «alle slags instrumenter» og som hadde sunget på en kjent viseklubb (Dolphins?). Da alle folkeminnestudentene senere dro på busstur til Gudbrandsdalen sammen med professorene Olav Bø og Svale Solheim), fikk Gard hilse på denne personen. En gang først i 1980-årene var Gunn og Gard på fottur i Våghalsen, og da vi så Inge og Lisbeth holde på ute, tok vi kontakt og hilste på dem. At vi noen år senere selv skulle flytte inn i dette nabolaget, og bli Inge og Lisbeths naboer gjennom over 35 år var utenfor vår fantasi den gangen. Det har vært gode år med gode naboer.

Inge var en lun og hyggelig nabo. Blid. Sto ofte og mekket på sykkelen sin. Gledet naboene med trekkspill og munnspill på glade sommerdager. Jeg vil savne både Inge og musikken.

Inge var en lun og hyggelig nabo. Blid. Sto ofte og mekket på sykkelen sin. Gledet naboene med trekkspill og munnspill på glade sommerdager. Jeg vil savne både Inge og musikken.

Alltid imøtekommende, årvåken, kultivert. Vi minnes samvær ved Mørkvann, samtaler om bøker og musikk. Takk for vennskapet, Inge. Vi vil savne deg.

Inge har vært som en god bror for meg i 60 år.Vårt siste prosjekt sammen var huskonserten på Rødtvedt hos en munnspillvenn på 94 år i okt. 2024 og artikkelen vi skrev sammen i lokalavisa etterpå våren 2025.. At vi fikk gode stunder sammen i mai og juni var rent magisk.Han var et unikt menneske og vil bli dypt savnet i familien.

En fantastisk person, godt medmenneske og en berikelse for nabolaget i Våghalsen.

Det var så berikende å ha ham nær seg. Nå er han ikke lengre nær oss, stolen står tom og vi er blitt fattigere
Bjørg og Petter