Gunnar var fadder for meg da jeg ble døpt i Soknedal kirke 2. juledag 1956. Vi var tremenninger, min og hans far var søskenbarn. Han var den av fadderne som levde lengst.
Jeg ble dessverre ikke kjent med ham, men hadde planer om å ta kontakt med ham og familien til sommeren. Jeg har i oppveksten hørt mye godt om Gunnar.
Det er vemodig at Gunnar bisettes på min 60-årsdag.
Fred over hans minne.
Med alle gode hilsener fra
Harald Kvam