Informasjon

Tonje Græsholt Svalheim

  • 23.02.1969 - 03.08.2017

Henriks minneord fra begravelsen

Vi er samlet her i dag for å ta farvel med Tonje Græsholt Svalheim. Tonje ble født på Vor Frue Hospital 23. februar 1969, hun ble 48 år. Hun ble født inn i en herlig familie med Marit og Gunnar som foreldre og Thomas som storebror. Tonje har alltid hatt litt vanskelig for å svare på hvor hun kommer fra. Først bodde hun i Valdemar Thranes gate i et halvt år før familien flyttet til Drengsrud i Asker. Der ble de heller ikke lenge, for i 1973 flyttet de til Nordby i Ås før de flyttet videre til Täby utenfor Stockholm i 1974. Tonje husket godt at hun våknet en kveld på Drengsrud og fant ut at foreldrene ikke var å finne. Hun vekket Thomas og de gikk sammen ut på leting i nabolaget i pysj, morgenkåpe og gummistøvler. En skummel ekspedisjon i vintermørket måtte til for å samle familien igjen. Tonje var alltid opptatt av å holde familien sammen. Selv om Tonje flyttet mye rundt hadde hun et fast punkt som var veldig viktig – Skjæret på Tjøme. Her var Marit med barna hele sommeren med fettere og kusiner, onkler og tanter. Her var det flåtebygging, spøkelseshus, steinplukking, øyturer, seiling og mye bading. Hun fortalte ofte om hvor flink hun var på vannski og at hun sto på én ski etter Veslingen, men hun har aldri vist meg eller barna det. En øytur i onkel-Jans snekke endte med tordenvær og lille Tonje krevde at båten måtte snu og turen avlyses. Tonje passet på flokken sin og fikk det som regel som hun ville, også når hun var en liten jente. I Stockholm trivdes Tonje veldig godt og hun snakket svensk som en svenske selv om hun fortsatte å snakke norsk hjemme. Tonje trivdes godt på barneskole i Täby, men da hun kom inn og fikk begynne på Adolf Fredriks Musikkskole sammen med bestevenninnene Sofia og Anna var det helt krise å flytte til Norge. Familien hadde avstemning og det ble 3 mot 1 stemme for å flytte tilbake til Ås. Så i 1980 bar det tilbake til Nordby og flere gode og varige vennskap på Nordby skole og etterhvert på Ski gymnas. Tonje var russ på Ski i 1988 og satt i russestyret som politisjef sammen med Hilde. Hun må ha vært en perfekt politisjef. Tonje lyttet og så før hun snakket. Tonje kom alltid unna med å si sannheten – og folk gjør som Tonje sier. Etter gymnaset fulgte stud-fag på Wang før hun begynte på Handelsakademiet og gikk videre til Norges markedshøyskole. Hun jobbet i Hertz ved siden av studiene og etter hvert også på full tid. Tonje var glad i biler og kunne gjerne skifte dekk og klargjøre biler, selv om dette bare er noe hun har fortalt meg og jeg aldri har sett i praksis. Men vi har hatt god nytte av erfaringen når vi har leid bil i utlandet. Vi har alltid fått best mulig bil og god service. Vi kaller det å ta en Tonje. Når du føler at du har krav på mer enn du får må du ikke direkte kreve din rett – du må bli kjent med den bak skranken. Spørre, lytte og fortelle om situasjonen og behovene dine. Dette var Tonjes natur. Tonje snakket også om Zen i trafikken, men det var bare noe hun hadde teoretisk kjennskap til. Å slippe fram en BMW som ikke hadde krav på veien satt langt inne. I 1993 kjøpte Tonje seg leilighet i Sørkedalsveien på Majorstuen og bodde der sammen med Mona. Dette var det første av mange oppussingsprosjekter og nå var det godt å ha stefaren Jan-P som kunne ta alle håndverksfag og Tonje syntes det var stas å være håndlanger. Det var også på denne tiden hun ble godt kjent med sine to bonusbrødre Harald og Jarl som hun har satt så stor pris på. Etter mye oppussing solgte hun og flyttet til en liten leilighet i Eilert Sundts gate på Briskeby. Nå skulle hun endelig kose seg som singel i en leilighet for én. Sommeren 1994 var Tonje på Skjæret med venninnene og tok for en gangs skyld turen inn til Tønsberg for å feste. I køen utenfor Upstairs & Downstairs møtte Tonje Ole Erik og meg som lurte på om hun het Hilde. Den 28. august møttes vi igjen, da på Horgan’s i Hegdehaugsveien og fra den dagen har vi vært sammen. Jeg flyttet til Singapore på vinteren og Tonje fikk en veldig travel vår: hun leverte masteroppgaven og ble Sivilmarkedsfører, var reservemamma for niesen Birgitte og slanket seg usunt mye samtidig som hun jobbet i Hertz. Etterpå tok vi oss en lang velfortjent ferie i en gammel kolonitidsvilla i sentrum av Singapore og en rundtur i Malaysia og Indonesia. Da jeg fikk jobb i Stockholm på høsten var det helt naturlig at hun flyttet med meg dit. Selvsagt var det også at hun skulle få seg jobb i et ganske elendig jobbmarked. Hun fikk jobb i Santech og vi hadde en herlig leilighet i Birkastan. Vi omorganiserte i Veritas og flyttet til Göteborg, Tonje fikk seg jobb i SEMA-group. Første feriedag på Skjæret i 1996 svarte Tonje ja og ville gifte seg med meg. Det ble bryllup i Uranienborg kirke i 1997 og på høsten vendte vi hjem til Oslo. Tonje fikk jobb i Fujitsu og jobbet med Fin Fin, en slags Tamagotchi-figur som var en blanding av delfin og fugl. I 1998 flyttet vi til Montebello og vi som kom fra Sverige visste ingenting om Jacob Winche-Lanche da Tonje takket ja til å bli med i styret i Montebello vel. Det passet henne bra at det var god vin og ost på styremøtene. En ny fase startet 15. januar 1999 da Helene kom til verden. Tonje ble verdensmester i å være mamma. Da jeg besøkte dem på fødeavdelingen på gamle Rikshospitalet satt Tonje på et bord og fortalte gladelig til firebarnsmødre hvordan man burde amme eller unngå såre bryst. Kristine ble født 2. januar 2002 og til slutt kom Sigurd 7. august 2004. Barna har hatt verdens beste mor. Tonje elsker mat og har skapt tre matelskende barn. Barna har alltid opplevd humor, respekt og omsorg. Helene bodde nettopp ett år i Tyskland og la merke til at hun aldri hadde opplevd at Tonje og jeg har kranglet eller vært ordentlig sinte på hverandre. I 2003 fant vi vårt endelige hjem her på Nordstrand hvor vi har trives veldig godt med venner over alt. I vår familie har alltid Tonje vært den sportsinteresserte som tar bølgen i sofaen selv om hun er alene når hun ser på håndball eller fotball. Tonje fikk mange gode venner på tilskuerbenken på NIFen da hun fulgte Helene og etter hvert også Sigurd sin håndballkarriere. Hun var en ekstremt ivrig tilskuer men ble ikke utvist fra tribunen slik faren ble da Tonje selv spilte fotball. Tonje likte godt å lese bøker og levde seg veldig inn i karakterene. Hun begynte å lese Harry Potter for Helene, men gikk over til å lese dem for seg selv på engelsk først. Tonje sto i lang kø utenfor bokhandelen for å sikre seg nyeste bok når de kom ut. En dag så Helene at Tonje lå og gråt fordi en av karakterene var død, og det var ekstra trist fordi hun ikke kunne dele det med Helene før hun fikk lese boken. I 2000 begynte Tonje i Microsoft som marketing manager for MSN Norway. Tonje har alltid elsket duppeditter og tekniske nyvinninger. Det var derfor ingen dårlig match da hun havnet i IT-bransjen. Men når barna var født og meningen med livet måtte defineres på nytt valgte hun å følge hjertet over på mat – hun begynte på ernæringsstudier på Atalantis på den gamle Sjømannsskolen. Hun traff blink med karriereskiftet i 2008 da hun fikk jobb som leder interaktiv i Matprat for Opplysningskontoret for kjøtt. Hun har hatt forskjellige jobber siden, spist og drukket mye godt og lært en hel del om mat. Å få gå på trøffeljakt i Piemonte, krabbe inn i vinkjelleren til Luca Roagna og å heie på Geir Skeie i Lyon var noen høydepunkt. Tonje hadde et veldig godt og nært forhold til sin far og satte ham veldig høyt. Gunnar var en sosial, sprudlende, leken og omsorgsfull far, Tonje fikk en god porsjon av sine gode egenskaper fra ham. I 1986 fikk Gunnar kreft og døde av hjernesvulst i september 1987 - Tonje var 18 år. Tonje har alltid gjort alt hun kan for at noe slikt ikke skulle kunne skje med henne. Tonje gikk hyppig til kontroller og oppdaget sin kreft veldig tidlig i forløpet. I mars 2014 fjernet Tonje en eggstokk og i juni fant de spredning flere steder og konstaterte at dette var en kreft som de ikke kunne helbrede. Vi har ikke visst hvor lang tid vi hadde, men vi har både fått lenger og bedre tid enn noen leger kunne forvente. Tonje har psyket ut sykdommen. Hun var veldig opptatt av at ingen skulle få si at hun tapte kampen mot kreften. Og det er jo også helt feil. Tonje vant fordi hun kunne fortsette å leve fint med sykdommen. Tonje kunne fortsatt se på «Say yes to the dress» og «Real housvives of Beverly Hills». Mange føler nok at de må skape ekstra stor mening med den tiden man har igjen når man ser så tydelig at den er begrenset. Tonje sa «men jeg ønsker jo bare å være». I dødsannonsen står det «Lykken kan bli funnet selv i de mørkeste tider, hvis man bare husker å slå på lyset». Dette sa Humlesnurr da desperantene kom til Galtvort og sugde all lykke ut av folk. Tonje fant alltid en lysbryter. Vi hadde lyst til å skrive hennes livsmotto «den som gir seg er en dritt» i annonsen, men tenkte kanskje det kunne bli misforstått. Sannheten er i hvert fall at hun ikke ga seg - aldri. Vi er mange her i dag, det var også enda fler som gjerne ville komme. Tonje fikk venner over alt og vennskapene holdt. Mange vil nok fortsatt kalle Tonje en god venn selv om det er over 20 år siden forrige gang de møttes. Jeg vet at dere sitter på mange gode minner og jeg ber om at dere tar vare på dem og holder dem ved like. Tonjes livsverk ligger igjen i de tre barna våre, i alle minnene og hva vi lærte av henne. Tonjes siste ønske var at vi skulle glemme sykdommen og feire livet hennes. Og med dette lyser vi fred over Tonjes minne.