Vi er samlet her i dag for å ta farvel med Tonje Græsholt Svalheim.
Tonje ble født på Vor Frue Hospital 23. februar 1969, hun ble 48 år. Hun ble født inn i en herlig familie med Marit og Gunnar som foreldre og Thomas som storebror.
Tonje har alltid hatt litt vanskelig for å svare på hvor hun kommer fra. Først bodde hun i Valdemar Thranes gate i et halvt år før familien flyttet til Drengsrud i Asker. Der ble de heller ikke lenge, for i 1973 flyttet de til Nordby i Ås før de flyttet videre til Täby utenfor Stockholm i 1974.
Tonje husket godt at hun våknet en kveld på Drengsrud og fant ut at foreldrene ikke var å finne. Hun vekket Thomas og de gikk sammen ut på leting i nabolaget i pysj, morgenkåpe og gummistøvler. En skummel ekspedisjon i vintermørket måtte til for å samle familien igjen. Tonje var alltid opptatt av å holde familien sammen.
Selv om Tonje flyttet mye rundt hadde hun et fast punkt som var veldig viktig – Skjæret på Tjøme. Her var Marit med barna hele sommeren med fettere og kusiner, onkler og tanter. Her var det flåtebygging, spøkelseshus, steinplukking, øyturer, seiling og mye bading. Hun fortalte ofte om hvor flink hun var på vannski og at hun sto på én ski etter Veslingen, men hun har aldri vist meg eller barna det. En øytur i onkel-Jans snekke endte med tordenvær og lille Tonje krevde at båten måtte snu og turen avlyses. Tonje passet på flokken sin og fikk det som regel som hun ville, også når hun var en liten jente.
I Stockholm trivdes Tonje veldig godt og hun snakket svensk som en svenske selv om hun fortsatte å snakke norsk hjemme. Tonje trivdes godt på barneskole i Täby, men da hun kom inn og fikk begynne på Adolf Fredriks Musikkskole sammen med bestevenninnene Sofia og Anna var det helt krise å flytte til Norge. Familien hadde avstemning og det ble 3 mot 1 stemme for å flytte tilbake til Ås. Så i 1980 bar det tilbake til Nordby og flere gode og varige vennskap på Nordby skole og etterhvert på Ski gymnas.
Tonje var russ på Ski i 1988 og satt i russestyret som politisjef sammen med Hilde. Hun må ha vært en perfekt politisjef. Tonje lyttet og så før hun snakket. Tonje kom alltid unna med å si sannheten – og folk gjør som Tonje sier.
Etter gymnaset fulgte stud-fag på Wang før hun begynte på Handelsakademiet og gikk videre til Norges markedshøyskole. Hun jobbet i Hertz ved siden av studiene og etter hvert også på full tid. Tonje var glad i biler og kunne gjerne skifte dekk og klargjøre biler, selv om dette bare er noe hun har fortalt meg og jeg aldri har sett i praksis. Men vi har hatt god nytte av erfaringen når vi har leid bil i utlandet. Vi har alltid fått best mulig bil og god service. Vi kaller det å ta en Tonje. Når du føler at du har krav på mer enn du får må du ikke direkte kreve din rett – du må bli kjent med den bak skranken. Spørre, lytte og fortelle om situasjonen og behovene dine. Dette var Tonjes natur.
Tonje snakket også om Zen i trafikken, men det var bare noe hun hadde teoretisk kjennskap til. Å slippe fram en BMW som ikke hadde krav på veien satt langt inne.
I 1993 kjøpte Tonje seg leilighet i Sørkedalsveien på Majorstuen og bodde der sammen med Mona. Dette var det første av mange oppussingsprosjekter og nå var det godt å ha stefaren Jan-P som kunne ta alle håndverksfag og Tonje syntes det var stas å være håndlanger. Det var også på denne tiden hun ble godt kjent med sine to bonusbrødre Harald og Jarl som hun har satt så stor pris på.
Etter mye oppussing solgte hun og flyttet til en liten leilighet i Eilert Sundts gate på Briskeby. Nå skulle hun endelig kose seg som singel i en leilighet for én.
Sommeren 1994 var Tonje på Skjæret med venninnene og tok for en gangs skyld turen inn til Tønsberg for å feste. I køen utenfor Upstairs & Downstairs møtte Tonje Ole Erik og meg som lurte på om hun het Hilde. Den 28. august møttes vi igjen, da på Horgan’s i Hegdehaugsveien og fra den dagen har vi vært sammen.
Jeg flyttet til Singapore på vinteren og Tonje fikk en veldig travel vår: hun leverte masteroppgaven og ble Sivilmarkedsfører, var reservemamma for niesen Birgitte og slanket seg usunt mye samtidig som hun jobbet i Hertz. Etterpå tok vi oss en lang velfortjent ferie i en gammel kolonitidsvilla i sentrum av Singapore og en rundtur i Malaysia og Indonesia.
Da jeg fikk jobb i Stockholm på høsten var det helt naturlig at hun flyttet med meg dit. Selvsagt var det også at hun skulle få seg jobb i et ganske elendig jobbmarked. Hun fikk jobb i Santech og vi hadde en herlig leilighet i Birkastan. Vi omorganiserte i Veritas og flyttet til Göteborg, Tonje fikk seg jobb i SEMA-group.
Første feriedag på Skjæret i 1996 svarte Tonje ja og ville gifte seg med meg. Det ble bryllup i Uranienborg kirke i 1997 og på høsten vendte vi hjem til Oslo. Tonje fikk jobb i Fujitsu og jobbet med Fin Fin, en slags Tamagotchi-figur som var en blanding av delfin og fugl.
I 1998 flyttet vi til Montebello og vi som kom fra Sverige visste ingenting om Jacob Winche-Lanche da Tonje takket ja til å bli med i styret i Montebello vel. Det passet henne bra at det var god vin og ost på styremøtene.
En ny fase startet 15. januar 1999 da Helene kom til verden. Tonje ble verdensmester i å være mamma. Da jeg besøkte dem på fødeavdelingen på gamle Rikshospitalet satt Tonje på et bord og fortalte gladelig til firebarnsmødre hvordan man burde amme eller unngå såre bryst.
Kristine ble født 2. januar 2002 og til slutt kom Sigurd 7. august 2004. Barna har hatt verdens beste mor. Tonje elsker mat og har skapt tre matelskende barn. Barna har alltid opplevd humor, respekt og omsorg. Helene bodde nettopp ett år i Tyskland og la merke til at hun aldri hadde opplevd at Tonje og jeg har kranglet eller vært ordentlig sinte på hverandre.
I 2003 fant vi vårt endelige hjem her på Nordstrand hvor vi har trives veldig godt med venner over alt. I vår familie har alltid Tonje vært den sportsinteresserte som tar bølgen i sofaen selv om hun er alene når hun ser på håndball eller fotball. Tonje fikk mange gode venner på tilskuerbenken på NIFen da hun fulgte Helene og etter hvert også Sigurd sin håndballkarriere. Hun var en ekstremt ivrig tilskuer men ble ikke utvist fra tribunen slik faren ble da Tonje selv spilte fotball.
Tonje likte godt å lese bøker og levde seg veldig inn i karakterene. Hun begynte å lese Harry Potter for Helene, men gikk over til å lese dem for seg selv på engelsk først. Tonje sto i lang kø utenfor bokhandelen for å sikre seg nyeste bok når de kom ut. En dag så Helene at Tonje lå og gråt fordi en av karakterene var død, og det var ekstra trist fordi hun ikke kunne dele det med Helene før hun fikk lese boken.
I 2000 begynte Tonje i Microsoft som marketing manager for MSN Norway. Tonje har alltid elsket duppeditter og tekniske nyvinninger. Det var derfor ingen dårlig match da hun havnet i IT-bransjen. Men når barna var født og meningen med livet måtte defineres på nytt valgte hun å følge hjertet over på mat – hun begynte på ernæringsstudier på Atalantis på den gamle Sjømannsskolen.
Hun traff blink med karriereskiftet i 2008 da hun fikk jobb som leder interaktiv i Matprat for Opplysningskontoret for kjøtt. Hun har hatt forskjellige jobber siden, spist og drukket mye godt og lært en hel del om mat. Å få gå på trøffeljakt i Piemonte, krabbe inn i vinkjelleren til Luca Roagna og å heie på Geir Skeie i Lyon var noen høydepunkt.
Tonje hadde et veldig godt og nært forhold til sin far og satte ham veldig høyt. Gunnar var en sosial, sprudlende, leken og omsorgsfull far, Tonje fikk en god porsjon av sine gode egenskaper fra ham. I 1986 fikk Gunnar kreft og døde av hjernesvulst i september 1987 - Tonje var 18 år. Tonje har alltid gjort alt hun kan for at noe slikt ikke skulle kunne skje med henne.
Tonje gikk hyppig til kontroller og oppdaget sin kreft veldig tidlig i forløpet. I mars 2014 fjernet Tonje en eggstokk og i juni fant de spredning flere steder og konstaterte at dette var en kreft som de ikke kunne helbrede. Vi har ikke visst hvor lang tid vi hadde, men vi har både fått lenger og bedre tid enn noen leger kunne forvente.
Tonje har psyket ut sykdommen. Hun var veldig opptatt av at ingen skulle få si at hun tapte kampen mot kreften. Og det er jo også helt feil. Tonje vant fordi hun kunne fortsette å leve fint med sykdommen. Tonje kunne fortsatt se på «Say yes to the dress» og «Real housvives of Beverly Hills».
Mange føler nok at de må skape ekstra stor mening med den tiden man har igjen når man ser så tydelig at den er begrenset. Tonje sa «men jeg ønsker jo bare å være».
I dødsannonsen står det «Lykken kan bli funnet selv i de mørkeste tider, hvis man bare husker å slå på lyset». Dette sa Humlesnurr da desperantene kom til Galtvort og sugde all lykke ut av folk. Tonje fant alltid en lysbryter.
Vi hadde lyst til å skrive hennes livsmotto «den som gir seg er en dritt» i annonsen, men tenkte kanskje det kunne bli misforstått. Sannheten er i hvert fall at hun ikke ga seg - aldri.
Vi er mange her i dag, det var også enda fler som gjerne ville komme. Tonje fikk venner over alt og vennskapene holdt. Mange vil nok fortsatt kalle Tonje en god venn selv om det er over 20 år siden forrige gang de møttes. Jeg vet at dere sitter på mange gode minner og jeg ber om at dere tar vare på dem og holder dem ved like. Tonjes livsverk ligger igjen i de tre barna våre, i alle minnene og hva vi lærte av henne. Tonjes siste ønske var at vi skulle glemme sykdommen og feire livet hennes.
Og med dette lyser vi fred over Tonjes minne.
Vi er samlet her i dag for å ta farvel med Tonje Græsholt Svalheim.
Tonje ble født på Vor Frue Hospital 23. februar 1969, hun ble 48 år. Hun ble født inn i en herlig familie med Marit og Gunnar som foreldre og Thomas som storebror.
Tonje har alltid hatt litt vanskelig for å svare på hvor hun kommer fra. Først bodde hun i Valdemar Thranes gate i et halvt år før familien flyttet til Drengsrud i Asker. Der ble de heller ikke lenge, for i 1973 flyttet de til Nordby i Ås før de flyttet videre til Täby utenfor Stockholm i 1974.
Tonje husket godt at hun våknet en kveld på Drengsrud og fant ut at foreldrene ikke var å finne. Hun vekket Thomas og de gikk sammen ut på leting i nabolaget i pysj, morgenkåpe og gummistøvler. En skummel ekspedisjon i vintermørket måtte til for å samle familien igjen. Tonje var alltid opptatt av å holde familien sammen.
Selv om Tonje flyttet mye rundt hadde hun et fast punkt som var veldig viktig – Skjæret på Tjøme. Her var Marit med barna hele sommeren med fettere og kusiner, onkler og tanter. Her var det flåtebygging, spøkelseshus, steinplukking, øyturer, seiling og mye bading. Hun fortalte ofte om hvor flink hun var på vannski og at hun sto på én ski etter Veslingen, men hun har aldri vist meg eller barna det. En øytur i onkel-Jans snekke endte med tordenvær og lille Tonje krevde at båten måtte snu og turen avlyses. Tonje passet på flokken sin og fikk det som regel som hun ville, også når hun var en liten jente.
I Stockholm trivdes Tonje veldig godt og hun snakket svensk som en svenske selv om hun fortsatte å snakke norsk hjemme. Tonje trivdes godt på barneskole i Täby, men da hun kom inn og fikk begynne på Adolf Fredriks Musikkskole sammen med bestevenninnene Sofia og Anna var det helt krise å flytte til Norge. Familien hadde avstemning og det ble 3 mot 1 stemme for å flytte tilbake til Ås. Så i 1980 bar det tilbake til Nordby og flere gode og varige vennskap på Nordby skole og etterhvert på Ski gymnas.
Tonje var russ på Ski i 1988 og satt i russestyret som politisjef sammen med Hilde. Hun må ha vært en perfekt politisjef. Tonje lyttet og så før hun snakket. Tonje kom alltid unna med å si sannheten – og folk gjør som Tonje sier.
Etter gymnaset fulgte stud-fag på Wang før hun begynte på Handelsakademiet og gikk videre til Norges markedshøyskole. Hun jobbet i Hertz ved siden av studiene og etter hvert også på full tid. Tonje var glad i biler og kunne gjerne skifte dekk og klargjøre biler, selv om dette bare er noe hun har fortalt meg og jeg aldri har sett i praksis. Men vi har hatt god nytte av erfaringen når vi har leid bil i utlandet. Vi har alltid fått best mulig bil og god service. Vi kaller det å ta en Tonje. Når du føler at du har krav på mer enn du får må du ikke direkte kreve din rett – du må bli kjent med den bak skranken. Spørre, lytte og fortelle om situasjonen og behovene dine. Dette var Tonjes natur.
Tonje snakket også om Zen i trafikken, men det var bare noe hun hadde teoretisk kjennskap til. Å slippe fram en BMW som ikke hadde krav på veien satt langt inne.
I 1993 kjøpte Tonje seg leilighet i Sørkedalsveien på Majorstuen og bodde der sammen med Mona. Dette var det første av mange oppussingsprosjekter og nå var det godt å ha stefaren Jan-P som kunne ta alle håndverksfag og Tonje syntes det var stas å være håndlanger. Det var også på denne tiden hun ble godt kjent med sine to bonusbrødre Harald og Jarl som hun har satt så stor pris på.
Etter mye oppussing solgte hun og flyttet til en liten leilighet i Eilert Sundts gate på Briskeby. Nå skulle hun endelig kose seg som singel i en leilighet for én.
Sommeren 1994 var Tonje på Skjæret med venninnene og tok for en gangs skyld turen inn til Tønsberg for å feste. I køen utenfor Upstairs & Downstairs møtte Tonje Ole Erik og meg som lurte på om hun het Hilde. Den 28. august møttes vi igjen, da på Horgan’s i Hegdehaugsveien og fra den dagen har vi vært sammen.
Jeg flyttet til Singapore på vinteren og Tonje fikk en veldig travel vår: hun leverte masteroppgaven og ble Sivilmarkedsfører, var reservemamma for niesen Birgitte og slanket seg usunt mye samtidig som hun jobbet i Hertz. Etterpå tok vi oss en lang velfortjent ferie i en gammel kolonitidsvilla i sentrum av Singapore og en rundtur i Malaysia og Indonesia.
Da jeg fikk jobb i Stockholm på høsten var det helt naturlig at hun flyttet med meg dit. Selvsagt var det også at hun skulle få seg jobb i et ganske elendig jobbmarked. Hun fikk jobb i Santech og vi hadde en herlig leilighet i Birkastan. Vi omorganiserte i Veritas og flyttet til Göteborg, Tonje fikk seg jobb i SEMA-group.
Første feriedag på Skjæret i 1996 svarte Tonje ja og ville gifte seg med meg. Det ble bryllup i Uranienborg kirke i 1997 og på høsten vendte vi hjem til Oslo. Tonje fikk jobb i Fujitsu og jobbet med Fin Fin, en slags Tamagotchi-figur som var en blanding av delfin og fugl.
I 1998 flyttet vi til Montebello og vi som kom fra Sverige visste ingenting om Jacob Winche-Lanche da Tonje takket ja til å bli med i styret i Montebello vel. Det passet henne bra at det var god vin og ost på styremøtene.
En ny fase startet 15. januar 1999 da Helene kom til verden. Tonje ble verdensmester i å være mamma. Da jeg besøkte dem på fødeavdelingen på gamle Rikshospitalet satt Tonje på et bord og fortalte gladelig til firebarnsmødre hvordan man burde amme eller unngå såre bryst.
Kristine ble født 2. januar 2002 og til slutt kom Sigurd 7. august 2004. Barna har hatt verdens beste mor. Tonje elsker mat og har skapt tre matelskende barn. Barna har alltid opplevd humor, respekt og omsorg. Helene bodde nettopp ett år i Tyskland og la merke til at hun aldri hadde opplevd at Tonje og jeg har kranglet eller vært ordentlig sinte på hverandre.
I 2003 fant vi vårt endelige hjem her på Nordstrand hvor vi har trives veldig godt med venner over alt. I vår familie har alltid Tonje vært den sportsinteresserte som tar bølgen i sofaen selv om hun er alene når hun ser på håndball eller fotball. Tonje fikk mange gode venner på tilskuerbenken på NIFen da hun fulgte Helene og etter hvert også Sigurd sin håndballkarriere. Hun var en ekstremt ivrig tilskuer men ble ikke utvist fra tribunen slik faren ble da Tonje selv spilte fotball.
Tonje likte godt å lese bøker og levde seg veldig inn i karakterene. Hun begynte å lese Harry Potter for Helene, men gikk over til å lese dem for seg selv på engelsk først. Tonje sto i lang kø utenfor bokhandelen for å sikre seg nyeste bok når de kom ut. En dag så Helene at Tonje lå og gråt fordi en av karakterene var død, og det var ekstra trist fordi hun ikke kunne dele det med Helene før hun fikk lese boken.
I 2000 begynte Tonje i Microsoft som marketing manager for MSN Norway. Tonje har alltid elsket duppeditter og tekniske nyvinninger. Det var derfor ingen dårlig match da hun havnet i IT-bransjen. Men når barna var født og meningen med livet måtte defineres på nytt valgte hun å følge hjertet over på mat – hun begynte på ernæringsstudier på Atalantis på den gamle Sjømannsskolen.
Hun traff blink med karriereskiftet i 2008 da hun fikk jobb som leder interaktiv i Matprat for Opplysningskontoret for kjøtt. Hun har hatt forskjellige jobber siden, spist og drukket mye godt og lært en hel del om mat. Å få gå på trøffeljakt i Piemonte, krabbe inn i vinkjelleren til Luca Roagna og å heie på Geir Skeie i Lyon var noen høydepunkt.
Tonje hadde et veldig godt og nært forhold til sin far og satte ham veldig høyt. Gunnar var en sosial, sprudlende, leken og omsorgsfull far, Tonje fikk en god porsjon av sine gode egenskaper fra ham. I 1986 fikk Gunnar kreft og døde av hjernesvulst i september 1987 - Tonje var 18 år. Tonje har alltid gjort alt hun kan for at noe slikt ikke skulle kunne skje med henne.
Tonje gikk hyppig til kontroller og oppdaget sin kreft veldig tidlig i forløpet. I mars 2014 fjernet Tonje en eggstokk og i juni fant de spredning flere steder og konstaterte at dette var en kreft som de ikke kunne helbrede. Vi har ikke visst hvor lang tid vi hadde, men vi har både fått lenger og bedre tid enn noen leger kunne forvente.
Tonje har psyket ut sykdommen. Hun var veldig opptatt av at ingen skulle få si at hun tapte kampen mot kreften. Og det er jo også helt feil. Tonje vant fordi hun kunne fortsette å leve fint med sykdommen. Tonje kunne fortsatt se på «Say yes to the dress» og «Real housvives of Beverly Hills».
Mange føler nok at de må skape ekstra stor mening med den tiden man har igjen når man ser så tydelig at den er begrenset. Tonje sa «men jeg ønsker jo bare å være».
I dødsannonsen står det «Lykken kan bli funnet selv i de mørkeste tider, hvis man bare husker å slå på lyset». Dette sa Humlesnurr da desperantene kom til Galtvort og sugde all lykke ut av folk. Tonje fant alltid en lysbryter.
Vi hadde lyst til å skrive hennes livsmotto «den som gir seg er en dritt» i annonsen, men tenkte kanskje det kunne bli misforstått. Sannheten er i hvert fall at hun ikke ga seg - aldri.
Vi er mange her i dag, det var også enda fler som gjerne ville komme. Tonje fikk venner over alt og vennskapene holdt. Mange vil nok fortsatt kalle Tonje en god venn selv om det er over 20 år siden forrige gang de møttes. Jeg vet at dere sitter på mange gode minner og jeg ber om at dere tar vare på dem og holder dem ved like. Tonjes livsverk ligger igjen i de tre barna våre, i alle minnene og hva vi lærte av henne. Tonjes siste ønske var at vi skulle glemme sykdommen og feire livet hennes.
Og med dette lyser vi fred over Tonjes minne.
Takk for alle gode minner! Du var en solstråle på jorden som nå har blitt en lysende stjerne på himmelen. Shine bright Tonje!
Mine varmeste tanker til hele familien.
Skriv et minneord
Karoline Skobba Grøtterud 2020-06-22
Karoline Skobba Grøtterud 2020-06-22
Thomas Græsholt 2018-02-24
Bianca 2018-02-24
Henrik 2018-01-02
Merete 2017-08-15
Grethe 2017-08-13
Ann-Christin Bru
2017-08-11
Kjære søte, gode, snille og vakre Tonje. Utrolig vondt å miste deg og jeg kommer aldri til å glemme deg. Du vil for alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt. Du var en fantastisk kollega som alltid var i sprudlende humør og spredde glede rundt deg på jobb. Jeg er heldig som fikk jobbe med deg i mange, flotte år med mange gode minner. Takk for alt du var for meg, for den flotte personen du var og takk for alt du gav meg. Himmelen har fått en ny, vakker engel.
Varme tanker og klemmer fra Ann-Christin
Kjære Tonje!
I dag, som på en strålende sommerdag på Skjæret og med vind i seilene, tok vi farvel med deg vakre Tonje❤️ Du styrer din skute til ditt siste hvilested, men vi er med deg når du kaster loss . Minnene og alt du betydde for så mange, med din omsorg for familie, venner og ditt vinnende vesen, fester vi til ditt anker - tro håp og kjærlighet!
Størst av alt er kjærlighet ❤️ God reise kjære Tonje❤️
Klem fra Liv❤️
Kjære Tonje. Hvem skulle trodd at det skulle ende så fort når vi fartet rundt i London, levde livet i Sørkedalsveien og lo og koste oss på Tjøme og Hvaler. Du var en veldig oppmerksom, omsorgsfull, morsom, positiv og ikke minst klok venninne og jeg er takknemlig for å ha kjent deg gjennom så mange år. Vi har opplevd så mye sammen og det er vanskelig å forstå at vi ikke skal treffes igjen. Takk for alle fine stunder og gode samtaler.
Tack Tonje för alla härliga pratstunder, skratt språkförväxlingar och goda råd vi delat under tiden vi arbetade ihop på SMG och även därefter. Du kommer alltid att ha en speciell plats i mitt hjärta och vara den stjärna på himlen som lyser starkast. Vila i frid. All värme och tankar till familjen.
Ufattelig...!
Vi forsto det jo kanskje, men det er allikevel så umulig å forstå og så forferdelig trist!
Nydelige Tonje, damen som var absolutt alt i en og samme pakke. Trygg og søkende. Tøff og snill. Kul og konservativ. Morsom og alvorlig. Modig og forsiktig. Lav og høy (Jada, 15 cm hæler er helt innafor!). Varm, men med evnen til å holde hodet kaldt når det gjaldt. Og alltid, alltid nær, ekte og veldig tilstede.
Mange har skrevet om hvor stolt du var av familien din, hvor høyt du elsket barna og hvor uendelig mye Henrik betydde for deg. Og ja, - det er familiemennesket Tonje som var aller tydligst, hele veien. Men du var også mer enn det, du var en viktig støttespiller for venner og for oss som jobbet med deg. Du møtte meg med et eneste stort smil min første dag på jobb i MatPrat, og som del av ledergruppen og en av mine nærmeste medarbeidere kunne jeg ikke bedt om en mer lojal og dyktig person. Du kunne ditt fag! Og turte å satse!
Kjære Tonje, urettferdigheten i dette er så vond å akseptere. At akkurat du skulle gå fra oss så altfor tidlig. Men du er en av dem som aldri blir helt borte, du vil alltid være med oss og bety noe for oss som kjente deg.
Jeg blir med og sender deg videre ut i universet i morgen, Tonje. Lykke til på reisen, vi som er igjen her nede skal gjøre vårt for å sørge for at livet går videre og at smilet ditt aldri blir glemt!
Anne Mari
Kjære vakre sjel, omsorgsfulle og omtenksomme jente. Jeg husker så godt hvordan vi snakker om lydene fra Hudøy son var med på å prege sommeren, hvor stolt du var over Kristines talent og hvor tydelig samhold du beskrev hos familien. Engasjementet ditt for folk og fag, humoren og stå-på-viljen og energien du snittet meg og andre med. Ingen var bedre til å gå med høye hæler enn deg, vi smilte av det og konkluderte med at det var fordi du var så rett og rank i ryggen. Hel ved. At du ber oss tenne lys hvis det er mørkt er typisk deg, din evne til å lete etter håp vil for alltid prege oss som har vært så heldige å kjenne deg. Hvil i fred flotte jente, du har satt solide spor etter deg å tråkke i.
Kjære Tonje, For mange år siden snakket jeg med deg om hvordan folk ønsket A Stairway to Heaven. Jeg fant ut at folk brukte MSN (og nå Facebook) som dette. Nå er det både trist og trøstende å se på din egen Stairway to Heaven og å skrive noe her når det er vanskelig å finne ord. Du var og ER en soltråle i mitt liv. Da jeg flyttet tilbake til Norge i 2010 var det du som tok kontakt, var det du som gikk i nabolaget med meg, og det var du som var en ordentlig venn da jeg trengte en. Vi skulle jobbe sammen med digitalisering og innovasjon hos matprat og det ble ikke slik. Vi traff hverandre like før jul i fjor og du trøstet meg over kjærlighetssorg. Selv da du var så syk ønsket du å leve hver dag med din fantastisk energi. Vi snakket om jul, om dine kjære barn og mann, om dine ønsker framover og håp. Det har ikke gått en dag siden at jeg ikke har tenkt på deg/dere. Hvil i fred solstrål i mitt liv. Takk for at du var Tonje, så fullt av liv og så glad i og stolt av dine barn, så glad i din mann. Takk for det du gav oss alle. Du ER en gave til oss alle. <3
Jag kan inte förstå att du är borta, Tonje. Du som var den mest levande av alla. Den varmaste, den mest kärleksfulla. Den som alltid hade ett positivt ord att säga i alla situationer. Du vars humor fick världen att spricka upp i ett leende, och vars skratt smittade alla omkring dig. Du har betytt så oerhört mycket för mig genom en stor del av mitt liv, din kärlek och ditt engagemang var en inspiration för mig och många andra. Nu får du vila i frid medans världen omkring dig känns fattigare. Men en sak är säker: Vi glömmer dig aldrig! Och via din fina Henrik och era underbara barn lever din kärlek och värme vidare. Den starkast lysande stjärnan på natthimlen är din, nu och för evigt. Jag saknar dig!