1. amanuensis, arkivar og konservator ved Norsk Folkeminnesamling, Inger Christine Christiansen, døde stille i sitt hjem i Ullevålsveien på Adamstuen 1. mars 2017. Hun var født 29. november 1937, og vokste opp i Holtveien 40 på Sørli, med sin søster og foreldrene Ingrid og Christian Christiansen, som var kjøpmann.
Inger tok mag. art-graden i Folkeminnevitskap i 1966 med avhandlingen "Likvakeskikken i Norge", og ble vitenskapelig assistent i faget. Hennes førti siders sammendrag av magisteravhandlingen for tidsskriftet "Norveg. Folkelivsgransking 13" (1968) var i mange år pensumlesning for grunnfagstudentene i folkloristikk. Emnene knyttet til livets høytider og årets merkedager fulgte hun dessuten opp med flere artikler for "Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder", et verk som i perioden 1956 til 1978 kom ut med hele 22 bind.
Etter at hun i 1973 fikk fast ansettelse som konservator/amanuensis, og fikk ansvar for nasjonalarkivet Norsk Folkeminnesamling, som forvalter skriftene etter Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe, Sophus Bugge, Moltke Moe, og mange flere, fordypet hun seg spesielt i vandresagnene. Arkivet trengte en nøkkel for ordning av det rikholdige stoffet, og fra nå av ble sagnmaterialet også emnet for hennes forelesninger.
Gjennom hele fem decennier fikk nye studentkull ta del i hennes systematiske gjennomgang av sagnvarianter fra Norge og Europa. Også Østfold-bindet av bokserien "Bygd og by i Norge" (1978) fikk nyte godt av hennes kunnskaper om sagn, års- og livshøytider, og folkemedisin.
Da Inger Christiansen i 2007 gikk av med pensjon fra universitetet, ønsket hun ingen avskjedsfest, men leverte inn sine nøkler og trakk seg stille bort fra fagmiljøet. Ved tilfeldige møter på gaten i Oslo ga hun gjerne sine synspunkter til kjenne, ofte i en konstaterende, spørrende form. Indignert over hendelsene 22. juli 2011 la hun også stadig turen nedom Stortorget og Domkirken for å gledes over at mengden av blomster og hilsener vokste.
Skjønt sviktende helse beholdt hun sitt engasjement og mange interesser til det siste. Et helt fagmiljø av kulturhistorikere ønsker å takke henne for mange bidrag og kyndig hjelp i arkivskuffene, og tar sørgmodig et siste farvel med en god venn, vår kjære kollega Inger Christine Christiansen.
Vis mer
Vis mindre