Kjære alle sammen.
Det er som fortida rykker oss nærmere når noen vi har kjær er død.Vi er samlet ved Hans Holtans båre. Det som en gang var, føles som nærværende. Alt er nå og dengang. Den levende Hans Holtan fyller bevisstheten vår. Det strømmer på med minner om dager vi hadde i arbeid med oppgaver, samværet i glede og vanskeligheter.
Hans Holtan var en ekte "vannmann", limnolog. Allerede i 1961 kom han i arbeid på Norsk institutt for vannforskning, og ble en sentral personlighet i vårt tverrfaglige forskningsmiljø. Det var en epokegjørende tid i landet for vannforskning.
Hans Holtan gjorde en skjellsettende innsats på fagfeltet sitt i Norge. Med sterkt engasjement løftet han den akademiske, vitenskapelige disiplinen fram til å bli et praktisk redskap for vannforvaltningen i Norge.
Innføringen av limnologisk kunnskap i offentlig styre og stell var en rød tråd i Holtans virksomhet. Den faglige integritet han hadde, gjorde han til en fremragende rådgiver for myndighetene, nasjonalt og kommunalt. Han ble et ankerfeste i samtidens miljøforvaltning, og for NIVA en verdifull kunnskapsressurs. Slik beriket han forskningsvirksomheten, og preget det med sin personlighet. Det satte varige spor i norsk limnologisk viten. Den beste heder Holtans minne kan få, vil være å fremme hans grunnsyn i vernet av Norges innsjø- og vassdragsnatur.
Det heter "ut av øye, ute av sinn". Men det som har vært, har samme realitet som det som er, og samme betydning som det kommende. For oss som var Hans Holtans kolleger, vil han stadig være nærværende i tankene, som den gode vennen, det redelige og utholdende mennesket.
"Takknemlighet er hjertets hukommelse"