Erik Billington

First I want to say thanks for all of you who have shown us love and support, to my mother, my sister and me. And all of you who have provided us with flowers. It's hard to have to accept that my father really is gone. He has always been there for me and my sister and the rest of the family when it was needed. Several people have told me that my father was a nice man. He was concerned with family and relatives, loved people and always had time to take care of those around them. He collected old family pictures and had a separate wall dedicated to this in the living room. And I remember well that he was one of the few parents who always had time to run and set up when I was active as a scout in childhood. In addition to the family was education and job important to my father. He had an impressive staying power himself. He was married to my mother for 45 years, during these years they lived in Sanatoriebakken in 38 years. He worked 34 years in VG. And he encouraged me and my sister to pursue higher education. We grew up with a father who worked in VG, and was from early childhood showered with various T-shirts, hats, jackets and later also coffee cups and various other VG effects and I'm pretty sure that most of my friends and classmates knew our father worked in VG. This was also something we were proud of. In January, my father finally became a grandfather. And he looked forward to many good years with his grandson, and that Filip would become old enough that he could take him to the circus. It was a big shock that he, that almost never catched a cold was seriously ill. In Sanatoriebakken we have this year renovated the house that my father had built in the 70s and were we all lived throughout the childhood. Although we have modernized and changed a lot, the frames on the house, the view and not least all the good memories from our childhood home remains. As I remember my father, I'm sure he would have been overwhelmed and deeply touched by all of you who were present here today in memory of my dad.

Først vil jeg bare si takk for alle dere som har vist oss omsorg og støtte, til min mor, min søster og meg. Og alle dere som har gitt oss blomster. Det er vanskelig å ta innover seg at min far virkelig er borte. Han har alltid vært der og stilt opp for meg og min søster og resten av familien når det var behov. Flere har sagt til meg at min far var en fin mann. Han var opptatt av familie og slekt, glad i mennesker og hadde alltid tid til å ta vare på de rundt seg. Han samlet bl.a. på gamle slektsbilder og hadde en egen vegg dedikert til dette i stuen. Jeg husker godt at han var en av få foreldre som alltid hadde tid til å kjøre og stille opp på speiderturer da jeg var aktiv som speider i oppveksten. I tillegg til familie var utdannelse og jobb viktig for min far. Selv hadde han en imponerende stayerevne. Han var gift med min mor i 45 år, i disse årene bodde de i Sanatoriebakken i 38 år. Og han jobbet 34 år i VG. Og han oppmuntret både meg og min søster til å ta høyere utdannelse. Vi som vokste opp med en far som jobbet i VG ble fra tidlig oppvekst overøst med diverse t-skjorter, luer, jakker og senere også kaffekopper og diverse andre VG effekter og jeg er ganske sikker på at de fleste av mine venner og klassekamerater visste at vår far jobbet i VG. Dette var også noe vi var stolte av. I januar ble min far endelig bestefar. Og han så fram til mange gode år med barnebarnet, og gledet seg til at Filip ble stor nok til at han kunne ta han med på sirkus. Det var et stort sjokk at han som nesten aldri ble forkjølet engang var alvorlig syk. I Sanatoriebakken har vi dette året pusset opp huset min far fikk bygget på 70-tallet og vi bodde i hele oppveksten. Selv om vi har modernisert og endret på mye, består rammene på huset, utsikten og ikke minst alle de gode minnene fra barndomshjemmet. Slik jeg husker min far, er jeg sikker på at han ville vært overveldet og dypt rørt over alle dere som var til stede her i dag og minner han.